Teknisk Sett

Norge og de andre nordiske landene er av de som har best data over befolkningshelsen i verden. I tillegg alle nordmenn hatt et personnummer og det har vi hatt lenge. Så rart det enn høres ut så er det ikke slik i svært mange land. Til sammen er dette en gullgruve for forskere. Vi kan finne sammenhenger som få andre kan. De har rett og slett ikke noe mål i høystakken. Men alt er ikke problemfritt her eller. Våre data er spredt rundt i hundrevis av små og store helseregistre. Til nå har forskere måttet søke til hvert register om å få tilgang til data og de bruker uforholdsmessig lang tid på slik innsamling. Det er mange eksempler på at det har tatt mer enn et år å få data og da kommer de på en minnepinne. Nå vil Direktoratet for e-helse rydde og modernisere tilgangen til data. De vil gjøre det enkelt og mye sikrere å få tilgang til data slik at både pasienter, forskere og medisinsk industri kan få glede av denne nasjonale ressursen. I dag snakker vi med programleder for Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-

Norge var tidlig ute med å digitalisere helsevesenet på 90-tallet. Men så har vi sakket litt akterut og vi lider av at det er så mange ulike systemer i bruk. Noe er gjort, men mye gjenstår. Helst skal det bli færre og mer moderne systemer, men de som finnes må også snakke sammen. De må kunne utveksle data og ha en felles terminologi. Ikke bare for at IT-systemene skal virke sammen, men for at data skal kunne presenteres for både leger og folk flest som vil lese sine journaler. Skal dette lykkes må vi bygge en felles grunnmur, en digital infrastruktur, som omfatter alle de 17 000 ulike store og små aktørene i helse-Norge. Det er ingen liten eller billig oppgave. I dag snakker vi med  Inga Nordberg, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den skal finnes rundt 17 000 installasjoner med opplysninger om det norske folks helse omkring. Det er hverken effektivt eller sikkert, og det gjør at de som trenger opplysninger ikke alltid får tak i dem. Løsningen er nettskyen, som på så mange andre områder. Ved å flytte mest mulig over på skytjenester, kan man slå en hel del fluer i en smekk. Først og fremst blir sikkerhet og personvern mye bedre, opplysningene blir tilgjengelige for de som trenger dem, og det er mye billigere og enklere å administrere. I dag snakker vi med Helge T. Blindheim i Direktoratet for e-helse.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Salg av strøm har vært avregulert i veldig mange år. Like lenge har vi blitt lovet enorme besparelser om vi bare bytter selskap. Men så mye nytenking annet enn pris har det vært tynt med. Helt til nå. Tibber har tenkt nytt. De selger strøm, men de tilbyr også kundene direkte besparelser. De har bygget en tjeneste rundt strømsalget, som bruker teknologi for å måle isolasjonsgraden rom for rom i boligen. Dette bruker de til å styre varmebehovet gjennom døgnet. De lader elbilen med billigere kraft, og de forbereder for strømstyring når strømprisene varierer gjennom døgnet. I dag snakker vi med Tibber-gründer Edgeir Vårdal Aksnes.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag snakker vi med samferdselsminister Jon Georg Dale. Mannen som er ansvarlig for veier, skinner, flyplasser og alt det andre som gjør at vi kan omgås fysisk. Kanskje enda viktigere er rollen som minister for telekommunikasjon. Det er mye vi lurer på når vi får slippe til på ministerens kontor.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Preben Strøm er fra Subsea Valley, det man gjerne kaller strekningen fra Lysaker til Kongsberg. Begrepet har sine røtter i oljeindustrien, men Preben Strøm mener det er på tide å utvide betydningen. Dette handler ikke bare om olje lenger. Store norske selskaper om Equinor og Aker Solutions kan veldig mye mer enn olje. De er helt i verdensklasse på AI, sensorikk og en lang rekke disipliner som alle de nye fornybare energiformene trenger. Nå er det på tide å tenke stort, både geografisk og energivisjonært. I Halden, på Kjeller og på UiO finner vi tilskudd av kompetanse som kan utnyttes i sol, vind, batterier, hydrogen og mye annet som verden trenger. Her skal det satses. Mot EU og på forskning. Dette handler om digitalisering, bærekraft, innovasjon og nye selskaper og på teknologioverføring. Den utvidede regionen skal bli ikke mindre enn verdens energihovedstad, mener Strøm. Tittelen er ledig.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jan og Odd Richard har tatt en titt på mulighetene som plassen under juletreet byr på. Hva ønsker de seg til jul? Meningene er selvfølgelig delte om dette særdeles vitale spørsmålet, som årlig dukker opp etter at julematen er fortært. Jan og Odd Richard har lagt hodene i bløt for å finne ut hva som bør ligge der. Selvfølgelig farget av egne interesser, som kanskje ikke overraskende domineres av de harde pakkene. Til deres forsvar har de med en bløt pakke også, men også den handler selvfølgelig om teknologi.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er det noe vi har laget mye av i Norge, så er det panelovner. Så hva er muligheten for at en ny aktør kan ha muligheter i et så modent marked? Store, skal vi tro Philip Bryn-Haugland. Han begynte i familiens selskap og tok fatt i sin egendefinerte utfordring; produsere panelovner med moderne design og ny teknologi. Det lykkes over all forventning. De første Mill-ovnene med glassfront designet han selv. Den andre serien i stål er det Bård Eker Design som står for. Nå selger de ikke bare til norske forbrukere, men eksporterer til Nord-Amerika, Korea og i disse dager starter salget i Kina. Det mest spennende er hvordan de nye ovnene med WiFi kan integreres i smarthus med energistyring. De har laget sin egen app som for en gangs skyld gjør det enkelt å spare strøm. De kan også lett integreres i energiselskapet Tibbers nye intelligente app, og da får man automatisert strømsparingen. På den måten kan panelovnen lære nye triks og oppføre seg så grønt som det lar seg gjøre. Vi snakker med Bryn-Haugland om panelovnens

Hjemmebatteriet er i utgangspunktet en av ideene til Elon Musk, men for ikke lenge siden lanserte elektroselskapet Eaton et batteri som er bygget for norske forhold. De har allerede installert et trettitall hjemmebatterier i norske hus. Et slikt batteri på mellom 5 og 10 kWt gjør mer enn å lagre strøm fra nettet, eller solceller på taket. Det kan styre lading av elbiler og koble varmtvannsberederen og gulvvarmen inn og ut. Poenget er selvfølgelig å jevne ut strømforbruket, noe som vil bli viktig etter hvert som alle får AMS-målere og må betale ulik strømpris gjennom døgnet. Et batteri som kan lagre billig strøm om natten og bruke den når strømmen er dyr på nettet, kan blir forbrukernes viktigste våpen i kampen mot høye strømutgifter. I dag snakker vi med adm. dir. Jon Helsingeng i Eaton Norge om hjemmebatterier.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Solstrøm er stort i Europa. Svært mange i land som Tyskland, Danmark og Sverige vil ha solceller på taket. Det har vist seg at folk i Norge også vil ha det, men det har ikke vært enkelt å sette i gang slike prosjekter. Det gav Andreas Thorsheim ideen som ble til selskapet Otovo. De har bygget en tjeneste som gir pris på installasjoner, basert på de svært gode flyfotografiene som norske kommuner har. Basert på hvordan taket ser ut fra luften, på antall soltimer og andre data de kan hente inn automatisk, kan de gi et bindende tilbud på solstrømanlegg til folk. De kjøper inn solceller og presser prisene, og har knyttet til seg et nettverk av installatører som kan gjøre jobbene effektivt. Nå er det rene køen av kjøpere. Med fallende priser på solceller og økende priser på strøm, er det ingen grunn til å tro på solformørkelse i dette markedet. I dag snakker vi med gründeren Andreas Thorsheim.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk radarkompetanse er av de fremste i verden. Det er demonstrert ved at en norskutviklet radar skal bli med NASA på den neste ferden til Mars, der den skal se opptil 100 meter ned i bakken. Vi snakker med mannen som har ledet prosjektet ved FFI - Forsvarets Forskningsinstitutt, Svein Erik Hamran. Han skal også fortsette med dette etter hvert som data tikker inn i 2021, etter at Mars 2020 Rover skytes opp våren om under to år.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag er vi på besøk i den ærverdige Fysikkbygningen ved Universitetet i Oslo. Her snakker vi med Morten Dæhlen, som er dekan, det vil si sjef ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO. Sammen med visedekan for innovasjon og samfunnskontakt, Kristin Vinje har han store planer i form av en ny strategi for å heve kvaliteten på utdanningen og forskningen ved fakultetet. De er gode i dag, men vil bli blant de beste i Europa. Nå skal verdien av grunnforskningen, hvor de på flere områder er helt i verdensteten, synliggjøres. De skal bli mer åpne mot næringslivet og det offentlige, og fagene skal spisses i store satsingsområder. Den nye strategien skal gi de 6000 studentene og 820 doktorgradsstudentene et løft og en enda viktigere posisjon når de kommer ut i arbeidslivet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag er vi i Ålesund og snakker med Ålesund Kunnskapspark (ÅKP), som skal få fart på nye bedrifter. – Vi er Norges mest næringsnære campus, mener Håvar Risnes, leder i StartUp & ScaleUp. De er omgitt av industri, forskning og utdanning. Midt i denne teknologiske buffeen har de bygget et solid akseleratormiljø omgitt av gode krefter. Her skal gode ideer få vokse. Ikke bare til de første grønne bladene viser seg, men til selskapene blir mer robuste. 70 prosent av alle som søker seg hit er sunnmøringer. Og det er vel all grunn til å tro at dette kommer til å ta av, med den gründertradisjonen som ligger i blodet på folk i denne delen av landet. Selvfølgelig er det mange industrielle klynger som spinner av folk med ideer, men det dukker også opp mange andre nye ideer som de skal gi gjødning i den tidlige vekstfasen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I motsetning til biler og andre masseproduserte fremkomstmidler er alle skip individuelle skapninger. Med både en, to og tre motorer. Nå får de også dieselelektrisk drift og batterier. Hvordan alle mulighetene skal brukes for å få båten til å gå mest mulig økonomisk, og slippe ut minst mulig klimagasser, har ikke vært enkelt til nå. Med så mange sensorer og pådrag som moderne skip har, er det nesten umulig for et menneske å optimalisere driften. Derfor trengs avansert datateknologi, maskinlæring, AI og alt den andre teknologien vi kan bruke på å løse alle likningene. Men så blir resultatet opptil 15 prosent mindre drivstofforbruk. I dagens podcast fra Ålesund snakker vi med forretningsutvikler ved Rolls Royce, sivilingeniør Marte Ellingsen Tyldum, om hvordan de bygger individuelle løsninger for å gjøre skip mest mulig økonomiske og klimavennlige.See omnystudio.com/listener for privacy information.

To smarte sivilingeniørstudenter fra NTNU fikk en glup idé, og startet bedriften MovieMask. Nå er de seks ansatte i Forskningsparken i Oslo og har solgt 12 000 filmmasker. Den opprinnelige ideen var å lage en maske til mobilen, og la brukerne se innhold på det som via den unike optikken så ut som en 100 tommers TV. Mens andre gikk for VR i 3D, mente de at potensialet i 2D med dagens høyoppløste mobiler ikke var utnyttet. Nå slipper de en ny utgave av masken. Denne gangen med hull i. I tillegg får man noen enkle pappfigurer og en pappterning. Ideen er selvfølgelig å utnytte mobilen til å vise AR. Så enkelt kan det gjøres. Vi sitter i studio og lar oss imponere. En terning foran mobilens kamera og vips er man et hjerte gjengitt som en 3D-representasjon. Vi snakker med medgründer Harald Mannheim og NTNU-student og AR-utvikler Maria Nylund om de nye mulighetene som superbillig AR tilbyr.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Inmarsat har en lang historie tilbake til 1979 for å gi satellittkommunikasjon til sjøen. Da ble de opprettet av FNs maritime organ IMO, og i 1999 ble selskapet privatisert. I 2011 kjøpte de det norske selskapet Ship Equipe som drev med kommunikasjon i VSAT-båndet. Da fikk de kompetanse og nettverket i et mer moderne frekvensbånd, som kunne gi bedre bredbånd til sjøs. Siden den gang har de bygget sitt eget satellittnettverk i dette båndet. Veldig mye av produktutvikling og support for maritime bredbåndskunder ligger nå i Ålesund, hvor vi finner 90 personer som er lokalisert hos Norsk Maritimt Kompetansesenter. I dag snakker vi med Kjetil Sætre Breivik, som er direktør for produktutvikling i Inmarsat.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi er i Ålesund og snakker med sjef for designavdelingen i Offshore Simulator Senter, Jørgen Drønnen. Han har stått bak flere simulatorer for offshore og skip, men også nå for smarte byer og broer. Den største simulatoren er bygget inn i en gigantisk kule 13,5 meter i diameter. Innsiden er belyst av 35 prosjektorer med 50 millioner piksler. I tillegg har de to mindre kuler på 4 meter i diameter, og simulatorer for ROV-er og for dekkoperasjoner og lasthåndtering til opplæring. Senteret har utviklet sin egen programvareplattform. Nå inviteres industrien til å bygge sine egne anvendelser på toppen av plattformen, slik at den blir mer tilgjengelig for alle slags selskaper. De har tatt en aktiv rolle overfor studentmiljøer for å spre kunnskap om anvendelser og bruk.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I Ålesund ligger nå det nasjonale senteret for testing og bruk av virtuelle prototyper, eller digitale tvillinger som de kalles. Her skal industrien få tilgang til utstyr og kunnskap om bruk av digitale tvillinger før de eksisterer. Slike modeller vil ha de samme egenskapene som slitestyrke, fasthet, levetid og andre som de virkelige komponentene vil ha. De kan inspiseres i 3D med VR-briller, testes digitalt og settes sammen med andre virtuelle komponenter. Potensialet for raskere og rimeligere utvikling og bedre konkurransekraft er stort. Vi er i Ålesund og snakker med Jan Børre Rydningen, som er seniorrådgiver i Innovasjonsselskapet ÅKP. Her er katapultsenteret Digicat lokalisert.See omnystudio.com/listener for privacy information.

De neste episodene av Teknisk Sett skal handle om havet og havrommet, et område TU nå satser enda mer på med lanseringen av TU Maritim. Ukens gjest er TUs skipsekspert Tore Stensvold, som helt innledningsvis kan fortelle hva som er forskjellen på et skip og en båt!   I denne episoden ser vi blant annet på norsk maritim historie, med innovasjoner fra vikingskipene til dagens elektriske og hybriddrevne skip. De neste ukene skal vi få høre fire maritime episoder av Teknisk Sett.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Podcasten Teknisk Sett sender herved sin episode nummer 150! Vi feirer snart tre års nerding med en liten skål, og viser også hele jubileumsepisoden på video på TU.no.  Dagens episode har mange temaer - et av dem er klimaendringene. Selv om Odd Richard er teknologioptimist, er han bekymret for tempoet i klimatiltakene.  – Det går ikke fort nok, Jan! Jeg tenker på barnebarna mine, sier en alvorlig Odd Richard i ukas episode. Kan kjernekraft være en av løsningene? Energi har i hvert fall vært et gjennomgangstema i Teknisk Sett, med ulike innfallsvinkler.  Heng med på jubileumsepisoden og hør mer om veivakselen, hydrogen, store TV-er, millitærteknologi og mye annet spennende.See omnystudio.com/listener for privacy information.