Finansredaksjonen

Det danske energiselskapet Ørsted var mer verdt enn Equinor. Det er det på ingen måte lenger.I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om havvind og det grønne skiftet generelt og det danske energiselskapet Ørsted spesielt – og når vi er inne på danske selskaper, så må vi også ta for oss suksessen Novo NordiskØrsted var for et par år siden mer verdt enn Equinor – løftet av lave renter og investorenes lyst til å investere i grønn energi. Nå er rentene høye og kostnadene ved utbygging av havvind har økt kraftig. Det har sendt Ørsted-aksjen ned over 75 prosent på København-børsen.I likhet med flere andre selskaper har Ørsted trukket seg fra regjeringens prekvalifisering til havvind-prosjektet på Sørlige Nordsjø II på grunn av manglende tro på at utbyggingen kan bli lønnsomt i fremtiden. Etter at episoden ble spilt inn ble det kjent at syv ulike konsortier har søkt om å bli prekvalifisert for å delta i auksjonen om å bygge ut Sørlige Nordsjø II.Ørsted er på bunn, mens det danske selskapet Novo Nor

Selskapene tyr til kreative metoder og store rabatter for å få tak i mer penger. Det kan bety store tap for aksjonærene.Det er blitt rene vill vest på Oslo Børs de siste årene, der rettede emisjoner helt har overtatt som bransjestandard, og med stadig mer fantasifulle forklaringer på hvorfor styret må avvike fra regelen om likebehandling av aksjonærene.Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Høy rente gjør det tøffere å hente inn penger til selskapene som enten trenger penger for å vokse eller for å holde seg flytende. Det har satt fart i kreativiteten til selskapenes rådgivere. Otovo og Norse Atlantic er to selskaper som har stupt på Oslo Børs etter at de sa de skulle hente inn penger, men ikke hvor mye og ikke når. Norse gjennomførte etter noen dager en rettet emisjon mot de største eierne. For de andre på aksjonærlisten er verdiene redusert med en tredjedel.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han jobbet for en statseid bank, men satt i London og veddet mot regjeringen.Torsdag 10. desember 1992, rett før klokken 09:00, meldte Norges Bank at kronekursen ikke lenger ville bli holdt fast mot europeiske valutaer. Det var en beskjed Tor Vollaløkken både hadde ventet på og veddet på.Han var da sjef for valutatradingen til DNB (den gang DnC), som var 100 prosent eid av den norske stat. Likevel valgte banken å vedde mot regjeringens politikk, som var en fast kronekurs.Vollaløkken er fortsatt aktiv etter 45 år i valutamarkedet. Han er kanskje den privatpersonen som i størst grad kan flytte kronekursen opp eller ned. Kundene hans er hedgefond og familieformuer, som kan stille opp med over 100 milliarder kroner i posisjoner i markedet for norske kroner.I denne spesialepisoden av Finansredaksjonen forteller Tor Vollaløkken om hvordan kronemarkedet fungerer og hvorfor privatpersoner ikke bør gjøre det samme som han gjør. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har gått bedre enn fryktet i aksjemarkedet de siste to månedene. Men gjennomsnittet skjuler både tapere og vinnere.I ukens episode av Finansredaksjonen utfordres børskommentator Thor Christians mørkesyn på aksjemarkedet og aksjemarkedet sammenlignes med en vimsete hund. Finansredaktør Terje Erikstad snakker om forskningen som viser hvordan aksjemarkedet påvirkes av irrasjonelle investorer som veksler mellom optimisme og pessimisme.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han regnes som en av verdens fremste unge økonomer. Gabriel Zucmans forslag er kontroversielle.Den 37 år gamle franskmannen fikk i april i år The John Bates Clark Medal fra den amerikanske organisasjonen for økonomer (AEA).Det er en pris som går til den økonomen under 40 år som arbeider i USA og som har "gitt det viktigste bidraget til økonomisk tenkning og kunnskap". 14 tidligere prisvinnere, deriblant Paul Krugman og Joseph Stiglitz, har senere fått Nobelprisen.I en spesialutgave av podkasten Finansredaksjonen forteller Zucman om hvorfor han mener det er så viktig å forske på skatt og ulikhet. Han startet i 2021 det uavhengige forskningsinstituttet EU Tax Observatory ved Paris School of Economics.Sammen med den norske skatteeksperten Annette Alstadsæter, som er professor ved NMBU, lanserte Zucman nylig en global skatterapport. Blant forslagene i rapporten er en global minimumsskatt på 25 prosent for selskaper og en formuesskatt for dollarmilliardærer på to prosent.I podkasten l

Hva skjedde egentlig da Aker-systemet puttet inn 2,25 milliarder kroner i Solstad Offshore denne uken?I denne ukens episode av podkasten Finansredaksjonen skal vi inn i finansbransjens toppliga. Der hvor Kjell Inge Røkke, John Fredriksen, Tor Olav Trøim og Christen Sveaas beveger seg. Selskapet som forener denne trioen er Solstad Offshore, selskapet som nok en gang ser ut å ha bli reddet fra avgrunnen. Men i denne kompliserte transaksjonen sitter Røkke igjen som en vinner – og kanskje Fredriksen også, mens taperen ser foreløpig ut til å bli Sveaas (og de av oss som la Solstad inn i Fantasyfond-porteføljen).Les også: Hvorfor i himmelens navn kjøpte Trøim og Sveaas seg inn i denne suppen?Hør børskommentator Thor Christian Jensen og finansredaktør Terje Erikstad forklare hvordan restrukturering og refinansiering foregår i toppligaen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Veddet virkelig Sindre Finnes mot den norske økonomien? Gjør Folketrygdfondet og Oljefondet noe galt i å låne ut aksjer? Shorthandel er nok en gang et hett tema i aksjemarkedet. I Sindre Finnes-saken blir det påstått at Finnes handlet mot den norske økonomien under pandemien og at det var umoralsk. I forrige uke gikk tidligere alpinist Kjetil Jansrud ut mot Folketrygdfondets utlån av Ultimovacs-aksjer, et selskap som forsker på kreftvaksine. Er shorthandel umoralsk? Det rungende svaret fra Finansredaksjonen er – NEI.Hør ukens episode om hvorfor shorthandel er bra for aksjemarkedet og hvorfor det er helt riktig av både Folketrygdfondet og Oljefondet og låne ut aksjer – i både «snille» og «slemme» selskaper.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ny tragisk hendelse har rystet verden i form av Hamas angrep på Israel og gjengjeldelsen i etterkant. Samtidig fortsetter Ukraina-krigen for fullt. Hva betyr det for aksjemarkedet?Lørdag gikk palestinske Hamas til et sjokkerende terrorangrep på Israel, som gjengjeldte med kraftige bombeangrep på Gazastripen. Konflikten eskalerer fortsatt og det er uvisst hva som kommer til å skje. Det vi vet er at det er ufattelige lidelser på begge sider.Det kan kanskje virke kjølig å snakke om økonomiske konsekvenser i en sånn situasjon, men Finansredaksjonen er en podkast som snakker om hendelser som påvirker økonomien. En undersøkelse fra Oxford Research viser også at geopolitisk uro er øverst på selskapenes liste over største risikofaktorer.Det er forståelig, men samtidig viser historien at markedene ikke nødvendigvis reagerer så mye på geopolitisk uro.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er fest i oljå! Men hvor lenge varer det denne gangen?Oljeprisen har steget med over 20 dollar fatet siden juli og oljeselskapene investerer som aldri før. Hovedårsaken til høy oljepris er at Saudi-Arabia og Russland kniper igjen på produksjonen. Hvor lenge kan de gjøre det før aktiviteten i verdensøkonomien tar skade av det? Analytikere både i Pareto og Arctic Securities mener vi er inne igjen en ny supersyklus og tror oljeprisen skal godt over 100 dollar fatet. Vel, er det noe vi vet, så er det at prognoser rundt oljeprisen ofte ikke slår til. Uansett fører høy oljepris og sterk aktivitet på norsk sokkel – blant annet som følge av den sjenerøse oljeskattepakken under pandemien – til at Norges Banks ønske om at veksttakten i norsk økonomi skal ned ikke slår til. Det kan bety høyere rente lenger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verdens kanskje fremste ekspert på verdsettelse av selskaper gir sine beste råd.Aswath Damodaran er professor i finans ved Stern School of Business, New York University. Han er eksperten som bare kaller seg for en lærer, og som fritt deler sine verdivurderinger på egen hjemmeside.Onsdag 27. september holdt han foredrag på en konferanse i regi av Oslo Business Forum. I denne spesialutgaven av podkasten Finansredaksjonen forteller Damodaran om sine egne forsøk på å verdivurdere Tesla og børsraketten Nvidia. Samtidig gir han også oppskriften på hvordan man bør tenke og handle hvis man selv vil investere i børsnoterte selskaper."Du må være villig til å ta feil", sier finansprofessoren. Å anslå verdien av et selskap handler om å gjette på hva som skjer i fremtiden. Den usikkerheten bør man helst like, eller i hvert fall lære seg å leve med.Å betale noen for å gjøre verdivurderingen for seg er bare en måte å unngå å ta ansvaret selv for usikkerheten, mener Damodaran. Han roser Oljefondet, men advarer nors

Når det er så ekstreme utslag i rentene som nå, er det alltid et eller annet som smeller. Men hva? Blir det eiendomsmarkedet? Oljeprisen? Teknologiaksjene?Den amerikanske tiårs-renten er på sitt høyeste nivå på nær 20 år. "Higher for longer" er det heteste begrepet i markedene. De store smellene i aksjemarkedet har historisk kommet i oktober. Kan det skje igjen? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Glem det politiske bakteppet i Finnes -saken. Det vi i Finansredaksjonen vil snakke om er om Sindre Finnes' investeringsstrategi var smart. Vi kommer ikke utenom ukens store snakkis. Sindre Finnes handlet 3640 ganger i aksjer og andre børsinstrumenter i de årene kona Erna Solberg satt som statsminister. Det var travelt på hjemmekontoret der, for å si det sånn. Sinnes har både kjøpt og solgt aksjer i stort omfang, men også tatt stor risiko ved å gire sine investeringer. Blant annet ved å investere i produktet Bull OBX X10.Hva slags aksjehandel er det Finnes egentlig har drevet med? Og hvor god investor har han vært?Han har, ifølge han selv, fått en samlet gevinst på 1,8 millioner kroner av et brutto investeringsbeløp på 112 millioner kroner. Det siste tallet er fra Nordeas investeringsdirektør Robert Næss. Er det en god gevinst eller ikke? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært en oppfatning (eller kanskje en ønskedrøm) at Norges Bank vil settes styringsrenten ned nesten like raskt som den er blitt satt opp. Vel, det ser ikke helt slik ut.Norges Bank har satt opp renten 12 ganger de siste to årene – to av gangene med 0,5 prosentpoeng. Den er ventet at den 13. gangen kommer på rentemøte neste torsdag.Da skal styringsrenten toppes ut på 4,25 prosent. Det betyr at boliglånsrenten ligger mellom fem og seks prosent.Det er heftig for dem som har boliglån. Og det kan bli heftig lenger enn det man trodde?Mens man tidligere har trodd at renteutviklingen ville være omtrent som Mount Everest, raskt opp og raskt ned, er det flere som nå tror den blir mer som det sørafrikanske fjellet Taffelberg. Et fjell som har en bratt stigning, men som så har en lang flat overflate, før nedstigningen begynner. Omdannet til renteutviklingen betyr det at styringsrenten kan bli liggende på toppnivået 4,25 prosent frem til slutten av neste år, før Norges Bank begynner å sette den ned. Hosted on

Utenriksminister Anniken Huitfeldts mann har handlet aksjer. Det har vi fått detaljert beskrevet de siste ukene. Men hva slags informasjon er det egentlig han har handlet aksjer på?Det er to hovedmåter som brukes for dem som skal kjøpe og selge aksjer. Det ene er teknisk analyse og det andre er fundamental analyse. Huitfeldt sa hennes mann, Ola Flem, «stort sett» brukte teknisk analyse i de godt over 100 handlene han har gjort siden hun ble utenriksminister. Ved teknisk analyse trenger du ikke vite noen ting om selskapet du investerer i. Du handler kun på kvantitative mønstre i aksjen. Handles for eksempel aksjen over gjennomsnittskursen fra de siste 200 dager (MA200), betyr det erfaringsmessig at aksjen skal videre opp. Motsatt hvis den handles til lavere kurs.Fundamental analyse er å analysere selskapets virksomhet, regnskap og makroøkonomiske faktorer som kan påvirke selskapet. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om teknisk analyse – eller horoskop for menn, som børskommentator

I ukens episode har vi en treretters meny. Kahoot-bråk fra Norge, inflasjons-usikkerhet fra USA og ny sesong av Fantasyfond fra DN.Oppkjøpsforsøket på e-læringsselskapet Kahoot går på ingen måte etter planen. Børskommentator Thor Christian Jensen kaller budet på selskapet både «togrøveri» og «mikke mus-prosess». Hør hvorfor i ukens episode av Finansredaksjonen. I forrige episode lovet vi å komme tilbake møtet blant USAs sentralbanktopper i Jackson Hole i forrige uke. Finansredaktør Terje Erikstad mener sentralbanksjef Jeremy Powells sa to ting: Stol på meg og Jeg er ikke sikker på noe. Powell har fortsatt målet om å få ned inflasjonen mot to prosent, men er usikker på hva som skal til av renteøkninger og hva renten vil føre til for den økonomiske veksten. Nye tall for antall ledige jobber i USA peker i retning av at bedriftene nå begynner å stoppe nyansettelser. Det kan tyde på lavere vekst. USA-børsen tok i mot nyhetene med å sende kursene rett opp. I Norge er usikkerheten like

For ett år siden varslet den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell at kampen mot inflasjon ville føre til svekket økonomi og økt arbeidsledighet. Det skjedde ikke. Hva sier han nå?Denne uken møtes den amerikanske økonomi-eliten med sentralbanksjef Jerome Powell i spisse for 46. år på rad til Jackson Hole-symposiet. I fjor snakket han om «smerten» kampen mot inflasjon ville påføre den amerikanske økonomien med høy arbeidsledighet og svak vekst. Ett år senere viser det seg at smerten ikke var så stor. Arbeidsledigheten er stabil og økonomien har vokst. Hva sier han i år? I Norge er situasjonen mye lik den amerikanske. Veksten i økonomien har riktignok dabbet av, men sysselsettingen er høyere enn noen gang og inflasjonen er på vei ned. Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank kaller det «Goldilocks-scenarioet». En situasjon hvor økonomien er i balanse. Gullhår for Norge altså. Aksjemarkedet har også klart seg oppsiktsvekkende bra gjennom alle renteøkningene. Men børskommentator Thor Christian

Hvorfor har ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum ringt hotelleier Petter Stordalen - for det har den svenske finansministeren gjort. Hør Stordalen utfordre finansministeren om formuesskatten og hvordan Slagsvold Vedum forsvarer den. Liveopptak fra DN-teltet i Arendal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør den hete og livlige skattedebatten mellom eiendomsinvestor Christian Ringnes og konstituert rødt-leder Marie Sneve Martiniussen fra DN-teltet under Arendalsuken.Dabatantene var uenige om det meste, men begge synes borgerlønn til de fattigste er en god ide.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arbeidslinjen har vært under angrep i år. Det skjønner administrerende direktør Anne – Kari Bratten i Spekter ingenting av. I debatt med seniorforsker og direktør ved Frischsenteret, Simen Markussen i DN-teltet i Arendal, mener Bratten at angrepet på arbeidslinjen fra venstresiden – inkludert deler av Arbeiderpartiet - i år er helt meningsløs. – Det er enkelt. Skal vi ha de tjenestene vi har i samfunnet, gode veier og sykehus, trengs skatteinntekter. Da må folk jobbe, sa Bratten.Nav-direktør Hans Christian Holte la frem tall som viser at de siste tre årene har 50.000 personer som sto utenfor arbeidslivet, fått jobb. Holte skulle ønske han kunne si at det utelukkende var Navs fortjeneste. Godt arbeidsmarked betyr mest. Markussen sier det aller viktigste grepet for å få flere inn i jobb, er å gi dem kompetanse. Manglende kompetanse er årsaken til at mange som vil jobbe, ikke får jobb. Kompetanse i form av kortere kurs eller delstudier er veien å gå, mener Markussen.  Hosted on Acast. See aca

For oss som er interessert i økonomi og hva som beveger finansmarkedene, har det vært et relativt spektakulært år. Blir det neste året også det? Det skal vi snakke i denne liveutgaven av Finansredaksjonen fra DN-teltet i Arendal.Siden i fjor så har, prisene steget med 5,4 prosent, styringsrenten er 3,75 prosent, opp fra 1,25 for ett år siden. Oslo Børs hovedindeks har falt med 0,5 prosent og boligprisene har falt med 0,2 prosent.Oljeprisen har falt med nær 13 prosent, til rundt 84 dollar fatet. Gassprisen med 80 prosent , ifølge den nederlandske TTF gassbørsen.Tallene er kanskje tørre, men bak dem skjuler det seg et helt spesielt år i norsk økonomisk historie. Finansredaksjonen skal komme innom alle disse nøkkeltallene og snakke om hva vi tror vil skje fremover. Mer enn noen annen gang har vi de siste par årene sett hvor vanskelig det er å forutsi hva som skjer i økonomien, men hey - hvem vil ha det lett? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.