Teknologi. Av Og For Mennesker

Kampen mot koronaviruset skaper uvirkelige forhold for oss alle. Vi har vel aldri opplevd større endringer i livene våre enn nå. Så hva venter oss på den andre siden? Hvordan endres vi som forbrukere? Hvilke virksomheter vil lykkes?Noen mener samfunnet endres permanent, mens andre tror at livet rett og slett blir omtrent som før. Ukens gjester er heller ikke helt enige, noe som lover godt for denne ukens episode.  Denne uken møter du Ole Petter Nyhaug, partner og kreativ leder i Opinion AS, og Monna Nordhagen, partner i byrået Mars Brand Strategy og en av forfatterne av boken «Raketter og rebeller». See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skolehverdagen til alle landets elever er snudd på hodet de siste månedene på grunn av koronasituasjonen. På kort tid ble digital hjemmeundervisning den nye normalen. Nå åpnes skolene gradvis igjen for elevene - og det starter først med de yngste. Hvordan har disse siste koronaukene gått? Hva var de største utfordringene? Hva kan vi ta med oss videre?  Og er skolen nå endret for alltid? Vi har snakket med Marte Gerhardsen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo, og Elisabeth Palmgren, tidligere rektor ved Teglverket skole, nå skolerådgiver i Atea. Programleder er Christian Brosstad Tusen takk til Thon Hotels for lån av lokaler til innspilling ☺ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nærmere 1,5 millioner nordmenn har allerede lastet ned smittesporingsappen Smittestopp. For å kunne lette på restriksjonene og hindre en oppblomstring av koronaviruset, så må vi alle ta den i bruk. Men er det så rett frem? Hva er problematisk? Finnes det alternativer? Hva gjør andre land, og er det greit med så stort sosialt press? Vi tar debatten i ukens episode. Ukens gjester er Inga Strümke, forsker på forklarbar kunstig intelligens i Simula og nestleder Norsk råd for digital etikk, og Simen Sommerfeldt, teknologidirektør i Bouvet, forfatter og en av grunnleggerne bak bevegelsen «Lær kidsa koding». Programleder er Christian Brosstad. Tusen takk til Thon Hotels for lån av lokaler til innspilling ☺️ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi lever i veldig usikre og krevende tider nå. Koronasituasjonen preger oss alle. Mange virksomheter sliter, og stadig flere blir permitterte eller helt arbeidsledige. Samtidig snakkes det om at det er nettopp i kriser mulighetene dukker opp. Det er bare å gripe dem. Men virkeligheten for mange virksomheter er å overleve, kutte kostnader og jobbe hardt for å holde hodet over vannet. Så hvordan kan vi klare å ha to tanker i hodet samtidig: møte krisen på kort sikt og samtidig se nye forretningsmuligheter? Hva karakteriserer de virksomhetene som er innovative i kriser, og hva kan vi lære av dem? I denne episoden har vi med oss Anette Mellbye, partner & Associate Director i Boston Consulting Group, og Øystein Eriksen Søreide, adm. direktør i Abelia. Programleder er Christian Brosstad.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Koronaviruset har virkelig snudd opp og ned på livene våre. Det viktigste vi kan gjøre nå er å ta vare på helsa og hverandre, og prøve å holde hjulene i gang.Nesten over natten gikk titusenvis av oss fra å sitte på jobben til å rigge oss opp med hjemmekontor. Hvilke utfordringer gir det for den enkelte, og hvordan er det å avtandslede medarbeiderne dine? Rett og slett: hva kan medarbeidere og ledere gjøre for få til et effektivt og sosialt hjemmekontor? Vi tar praten med Cecilie Thunem-Saanum, som er forfatter, rådgiver, mentor og foredragsholder, og Vigdis Austrheim, lederutvikler med lang fartstid fra mange tech-selskaper som Microsoft og Cisco.PS: Det oppfordres til å gå en tur i løpet av arbeidsdagen. Kanskje du skal høre på denne episoden neste gang du går deg en tur?   Episoden er spilt inn på Teams. Programleder er Christian Brosstad.Ta vare på hverandre❤️ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det snakkes mye om maskinlæring, språkteknologi og kunstig intelligens for å skape bedre kundeopplevelser. Alt dette er ingredienser i en smart chatbot - men hvordan lykkes du? Og trenger din virksomhet en AI-trener? I 2016 startet John Antonio Nilsen og Arash Saidi chatbot-selskapet Kindly. Nå har det norske selskapet nærmere 40 ansatte, og har fått store merkenavn på kundelisten. Nå ønsker de å skalere internasjonalt. Vi har snakket med AI-trener og Bid & Proposal Manager i Kindly, Øyvind Steinkopf Sund om hva som gjør en chatbot smart og fremtidens chatbots. ---Dette var siste episode i sesong 2 av «Teknologi. Av og for mennesker». Sesong 3 kommer om noen få uker. Vi høres! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Utfordringene står i kø for i kommune-Norge innenfor helsesektoren. Vi lever lenger, det er flere kronikere, mange ønsker å bo hjemme lengst mulig, og det er mangel på kvalifisert helsepersonell. Hvordan kan teknologien være en del av løsningen på disse utfordringene?Vi har snakket med Vestlandsprosjektet som omfatter 16 kommuner i det nye fylket Vestland. Målet for samarbeidet er gi innbyggerne best mulig velferdstjenester ved hjelp av blant annet velferdsteknologi. Vi ser blant annet på hvordan Øygarden kommune har reorganisert hjemmetjenesten til glede for både pasienter og pårørende. Så hva gjør kommunene for å lykkes? Hvorfor står endringsledelse, ansatteinvolvering og etatssamarbeid så sentralt? Hva med brukerorienteringen? Og hvordan ser egentlig «drømme-kommunen» ut? Vi spør Kari Eidnes Bjørkheim og Gro Dyrdal Løvik, begge er med i Vestlandsprosjektet. Programleder er Christian Brosstad.Vi har som vanlig også snoket litt i gjestenes digitale liv

Bibliotekenes rolle har alltid vært å sørge for at alle, uavhengig av bakgrunn, skal ha tilgang på kultur, læringsrom og kunnskap - men nå finnes alt bare et google-søk unna. Digitaliseringen har virkelig gjort sitt inntog i «biblioteksbransjen», og kampen om oppmerksomheten er stor. Konseptet bibliotek må transformeres for fortsatt å være relevant og attraktivt for folk. I slutten av mars 2020 åpner Oslos nye hovedbibliotek, Deichman Bjørvika. Seks etasjer stappes full med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder. Hvordan ser egentlig fremtidens bibliotek ut? Hvilken rolle skal bibliotekene ha i kunnskaps-Norge? Og hvordan kan de sammen med skolene bidra til å lære barn og unge kildekritikk og kritisk tenkning i en verden full av «fake news»? Ukens gjester er direktør for Deichman, Knut Skansen, og tidligere rektor ved Teglverket skole, og nå strategisk rådgiver i Atea, Elisabeth Palmgren. Programleder er Christian Brosstad. Vi har som vanlig også snoket litt i gjesten

Daglige utslipp fra et stort cruiseskip kan tilsvare opptil en million biler. Bransjen må ta grep for grønn omstilling. Ett av de rederiene som har tatt dette på alvor og har inntatt en pådriverrolle, er Hurtigruten. De omtales ofte som verdens grønneste rederi, og investerer mye i teknologi og bærekraftige løsninger. I denne episoden forteller Hurtigruten om hva de gjør for å lykkes med omstillingen, og hvordan teknologi bidrar til å nå de ambisiøse målene. I tillegg legges det mye arbeid ned i å utvikle gjesteopplevelsene. Ukenes gjester er Ole-Marius Moe-Helgesen, Chief Digital Officer, i Hurtigruten, og Amund Drønen Ringdal, direktør politikk & analyse i Norges Rederiforbund.Vi har som vanlig også snoket litt i gjestenes digitale liv

I denne episoden dykker vi ned i hvordan det går med det digitale Norge, muligheter og utfordringer – og selvfølgelig regjeringens nye strategi for kunstig intelligens. Store samfunnsutfordringer skal løses. Den nye strategien skal løfte Norge digitalt, og sørge for at vi innfrir ambisjonene om å bli best i verden på data og kunstig intelligens. Vi skal forbedre offentlige tjenester og ikke minst sørge for at næringslivet kan skape nye jobber og få økt konkurransekraft. Men vil vi få det til? Vi har snakket med digitaliseringsminister og Norges nye bærekraftsminister, Nikolai Astrup, og konsernsjef i Atea og en bauta i norsk IT-bransje, Steinar Sønsteby.  Vi har som vanlig også snoket litt i gjestenes digitale liv

Hvilke teknologitrender vil prege 2020? Vi spurte Gartner og IKT Norge om hvilke teknologier de mener enten får et ordentlig gjennombrudd dette året eller som vil ha mest innvirkning på hvordan vi jobber, lever og samhandler på.  Gjester i denne episoden er Magnus Revang, Research Vice President i Gartner, og Heidi Austlid, adm. dir i IKT-Norge.Vi har som vanlig også snoket litt i gjestenes digitale liv. Enjoy

Hvordan avsløre en falsk video når teknologien nærmer seg en kvalitet hvor det er vanskelig å avgjøre om den er falsk eller ikke? Uttrykket «å legge ord i munnen på folk» har virkelig fått en ny betydning. Begrepet «fake news» kom for fullt med Donald Trump i 2016, men nå snakkes det mye om «deepfake». En del kjendiser har allerede blitt utsatt for videomanipulering. I andre tilfeller er «deepfake» blitt benyttet til direktørsvindel, hvor svindlere har klart å stjele millioner av kroner ved bruk av kunstig intelligens ved å etterligne stemmen til en toppsjef.Så hva er egentlig dette fenomenet? Mange kjenner allerede til «deepfake» fra underholdningsindustrien og i dataspill. Det testes også i nyhetsproduksjon i Kina og brukes i det populære talkshowet «Jimmy Kimmel Live – Deepfake News». I tillegg har vi alle et forhold til denne teknologien gjennom «face swap»-funksjonene i blant annet Snapchat og Instagram - hvor du enkelt kan bytte ansiktet ditt mot en annet. Men, teknologi kan manipulere og stad

E-sport og gaming er ikke bare moro for barn og unge. På verdensnivå er det «big business» og toppidrett. Men gaming handler om mer enn det. Flere norske grunnskoler har satt dataspill på timeplanen og laget egne gamingrom. Men ikke alle synes det er en like god idé. I ukens episode stiller vi spørsmålet: Fortjener dataspill en plass i skolen?63 prosent av jentene og 96 prosent av guttene i alderen 9-18 spiller dataspill, ifølge tall fra Medietilsynet. Uavhengig av spillernivå, opparbeider dessuten spillere ferdigheter som teamarbeid, strategisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon, stresshåndtering og finmotorikk. Det er nettopp på grunn av dette at mange mener spillbasert læring bør inn i klasserommet. I tillegg viser det seg at bruk av dataspill øker mestringsfølelsen hos skoletrøtte elever. Men hvilke fag passer dataspill inn i? Hvorfor møter skolegaming motstand? Kan lærerne nok om hvordan utnytte dataspill i undervisningen? Hva kan skolen lære av e-sport? Vi har snakket med Hicham Chahine,

Fremtidens dagligvarehandel påvirkes særlig av fire faktorer: Kundeopplevelse, data, betalingsløsninger og bærekraft. I en bransje hvor konkurransen er tøff, marginene presses og alle har en mening om hva som burde vært og skulle vært, ser vi på hvordan Coop jobber med innovasjon. Det siste året har det kommet en rekke initiativer fra Coop, blant annet Coopay, roboter og ubetjente matbutikker. Konsernsjef i Coop Norge, Geir Inge Stokke forteller om nye løsninger og om hvordan 28 000 medarbeidere kan engasjeres når ingen vet hva morgendagen bringer.Programleder Christian Brosstad, adm. dir. i Atea, Michael Jacobs og Stokke snakker også om endringsledelse og Coops egen innovasjonsavdeling, Coop X.  Hva blir viktig i 2020 og årene fremover? Hva er det neste vi kan forvente fra Coop? I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy

Mediebransjen er kanskje den bransjen som har gjennomgått de største endringene de siste årene - og det stopper ikke med det første. Vi snakker om endrede medievaner, fallende annonseinntekter, bransjeglidninger, global konkurranse, datadrevet utvikling, og ikke minst teknologier som utvidet virkelighet (AR) og virtuell virkelighet (VR). Vi har snakket med Sven Thaulow, teknologidirektør i Schibsted, og Tine Austvoll, adm.direktør i Discovery Network Norge, om hva som skjer i mediebransjen, og hvordan vinne kampen om innhold, brukeropplevelse og folks tid. Og hva blir «the next big thing» i mediebransjen? I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy

Produksjonen av klær og sko står for nærmere 10 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, ifølge FN. Det haster å gjøre noe. H&M er en av de største aktørene, og har satt ambisiøse mål for å bli mer bærekraftige. Hvordan skal de få til dette? Hvor trykker skoen? Og hvordan kan klesbransjen bruke teknologi for å bli mer bærekraftig? Press fra miljøbevisste forbrukere og offentlige regler har gjort at mange aktører i klesbransjen nå tar grep. H&M har blant annet sett på kunstig intelligens (AI) for å kunne beregne produksjon etter etterspørsel, og dermed spare energi, transport og ressursbruk. I tillegg gjøre de masse innenfor sirkulær produksjon. Andre selskaper snuser på bruk av 3D-printing og blockchain. I prosjektet Muze, har nettbutikken Zalando inngått et samarbeid med teknologigiganten Google for å analysere trender slik at de blir mer treffsikre på hva kundene vil ha. Her er maskinlæring og kunstig intelligens viktige komponenter.Kan bransjen fikse miljøproblemet? Vi tar praten med Ina O

Mange snakker om at blockchain vil revolusjonere hverdagen vår. For mange har blockchain vært ensbetydende med kryptovaluta, og da spesielt bitcoin, men denne teknologien har faktisk mye større potensiale enn det.Kvarøy Fiskeoppdrett er blant de aller første lakseoppdretterne som tar i bruk blockchain. Med blokkjede samler de all informasjon om laksen, til glede for både forbrukere, butikker, fiskeoppdrettere - og ikke minst fiskevelferden. Dette omfatter informasjon som hvor hvor laksen kommer fra, hvordan den har det, hva slags mat den fikk, om fisken er pakket riktig, holdbarhet og transport – for å nevne noe. På denne måten kan fiskeoppdrettere dokumentere en bærekraftig matkjede fra smolt til laksen ligger på middagsbordet. Sporbarhet er viktig for stadig flere forbrukere og matvarekjeder, som f.eks. Amazon-eide Whole Foods. Hva har Kvarøy Fiskeoppdrett lært? Hvilke utfordringer er det? Hvordan kan de utvide bruksområdene for denne teknologien? Og hvilke råd vil de gi til andre som “snuser” på Block

Innen utgangen av 2020 vil over halvparten av interaksjonene vi har med datamaskinen skje med stemmen, ifølge futuristen Amy Webb. Digitale assistenter puttes inn nesten overalt; i høyttalere, bilen, på sykehjemmet eller jobben, eller når du bruker mobilen. Digitale assistenter har blitt «hot». Enkelt fortalt er en digital assistent et dataprogram som er designet for å hjelpe brukerne til å svare på spørsmål eller utføre oppgaver på vegne av brukeren - ofte styres den ved hjelp av stemmen. Målet er gjøre hverdagen enklere. De mest kjente assistentene er Google Assistant, Microsofts Cortana, Amazons Alexa og Apples Siri. Alle husker sikkert reklamefilmen med Rema 1000 om smarthus og digitale assistenter som på en humoristisk måte hva som går galt når assistenten ikke skjønner hva du sier. Brukeropplevelsen er kanskje ikke den beste nå, men det skjer en hel del spennende ting innenfor dette området. Assistentene blir smartere og mer menneskelige, bruksområdene øker, flere intelligente tjenester kommer

Det er flere og flere som snakker om butikkdød. Hittil i år har det vært over 360 konkurser i detaljhandelen, og mange sliter hardt for å overleve. Er det netthandelen som har skylda eller er det rett og slett dårlig lederskap som gjør at mange må pakke sammen og låse døra for godt?Vi snakker også om hvordan kundenes kjøpsatferd er i endring, og hvor viktig det er å tenke utenfor boksen for å være relevant fremover. Noen tradisjonelle aktører klarer seg godt fordi de gjør riktige grep for å være konkurransedyktige. Samtidig er det stadig flere digitale aktører som etablerer fysiske butikker eller opplevelsesdestinasjoner, som mange liker å kalle det. Og hva skjer når Amazon kommer for fullt inn i Norge? Blir det den siste spikeren i kista for mange tradisjonelle handelsbedrifter eller vil de rammes hardt av megatrenden «bærekraft og gjenkjøp»? Vi tok en prat med Tor W. Andreassen, professor i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Erik Eskedal, digitalsjef i IUM. I tillegg komme

I kommune-Norge er det et kappløp for å gjøre byer og bygder smarte. I teten ligger Stavanger kommune. Nå testes digitale løsninger og innovative metoder for å gjøre byen til et bedre sted å jobbe og bo i – det viktigste er å kommunale tjenester smartere. På listen står blant annet stolpeladning for elbiler, måling av badetemperatur og luftkvalitet, løsninger for langtidssyke barn, smarte kumlokk, digitale retningsskilt og smart avfallshåndtering. Smartby-initiativene samler inn store mengder data. Dataen er helt avgjørende for både kommunen og innbyggerne. Åpne data byr nemlig på mange muligheter som nye tjenester fra gründere, flere nye arbeidsplasser og en mer bærekraftig samfunnsutvikling.Men hvordan designes de smarte byene til det beste for innbyggerne, og med deres behov i sentrum? Hva er fallgruvene, og har kommunene det som skal til for å endre måten de jobber på? Og hva med etikken? Vi tok en prat med smartbysjef i Stavanger kommune Gunnar Edwin Crawford, og CEO og partner Gehl Architects