Teknologi. Av Og For Mennesker

Produksjonen av klær og sko står for nærmere 10 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, ifølge FN. Det haster å gjøre noe. H&M er en av de største aktørene, og har satt ambisiøse mål for å bli mer bærekraftige. Hvordan skal de få til dette? Hvor trykker skoen? Og hvordan kan klesbransjen bruke teknologi for å bli mer bærekraftig? Press fra miljøbevisste forbrukere og offentlige regler har gjort at mange aktører i klesbransjen nå tar grep. H&M har blant annet sett på kunstig intelligens (AI) for å kunne beregne produksjon etter etterspørsel, og dermed spare energi, transport og ressursbruk. I tillegg gjøre de masse innenfor sirkulær produksjon. Andre selskaper snuser på bruk av 3D-printing og blockchain. I prosjektet Muze, har nettbutikken Zalando inngått et samarbeid med teknologigiganten Google for å analysere trender slik at de blir mer treffsikre på hva kundene vil ha. Her er maskinlæring og kunstig intelligens viktige komponenter.Kan bransjen fikse miljøproblemet? Vi tar praten med Ina O

Mange snakker om at blockchain vil revolusjonere hverdagen vår. For mange har blockchain vært ensbetydende med kryptovaluta, og da spesielt bitcoin, men denne teknologien har faktisk mye større potensiale enn det.Kvarøy Fiskeoppdrett er blant de aller første lakseoppdretterne som tar i bruk blockchain. Med blokkjede samler de all informasjon om laksen, til glede for både forbrukere, butikker, fiskeoppdrettere - og ikke minst fiskevelferden. Dette omfatter informasjon som hvor hvor laksen kommer fra, hvordan den har det, hva slags mat den fikk, om fisken er pakket riktig, holdbarhet og transport – for å nevne noe. På denne måten kan fiskeoppdrettere dokumentere en bærekraftig matkjede fra smolt til laksen ligger på middagsbordet. Sporbarhet er viktig for stadig flere forbrukere og matvarekjeder, som f.eks. Amazon-eide Whole Foods. Hva har Kvarøy Fiskeoppdrett lært? Hvilke utfordringer er det? Hvordan kan de utvide bruksområdene for denne teknologien? Og hvilke råd vil de gi til andre som “snuser” på Block

Innen utgangen av 2020 vil over halvparten av interaksjonene vi har med datamaskinen skje med stemmen, ifølge futuristen Amy Webb. Digitale assistenter puttes inn nesten overalt; i høyttalere, bilen, på sykehjemmet eller jobben, eller når du bruker mobilen. Digitale assistenter har blitt «hot». Enkelt fortalt er en digital assistent et dataprogram som er designet for å hjelpe brukerne til å svare på spørsmål eller utføre oppgaver på vegne av brukeren - ofte styres den ved hjelp av stemmen. Målet er gjøre hverdagen enklere. De mest kjente assistentene er Google Assistant, Microsofts Cortana, Amazons Alexa og Apples Siri. Alle husker sikkert reklamefilmen med Rema 1000 om smarthus og digitale assistenter som på en humoristisk måte hva som går galt når assistenten ikke skjønner hva du sier. Brukeropplevelsen er kanskje ikke den beste nå, men det skjer en hel del spennende ting innenfor dette området. Assistentene blir smartere og mer menneskelige, bruksområdene øker, flere intelligente tjenester kommer

Det er flere og flere som snakker om butikkdød. Hittil i år har det vært over 360 konkurser i detaljhandelen, og mange sliter hardt for å overleve. Er det netthandelen som har skylda eller er det rett og slett dårlig lederskap som gjør at mange må pakke sammen og låse døra for godt?Vi snakker også om hvordan kundenes kjøpsatferd er i endring, og hvor viktig det er å tenke utenfor boksen for å være relevant fremover. Noen tradisjonelle aktører klarer seg godt fordi de gjør riktige grep for å være konkurransedyktige. Samtidig er det stadig flere digitale aktører som etablerer fysiske butikker eller opplevelsesdestinasjoner, som mange liker å kalle det. Og hva skjer når Amazon kommer for fullt inn i Norge? Blir det den siste spikeren i kista for mange tradisjonelle handelsbedrifter eller vil de rammes hardt av megatrenden «bærekraft og gjenkjøp»? Vi tok en prat med Tor W. Andreassen, professor i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Erik Eskedal, digitalsjef i IUM. I tillegg komme

I kommune-Norge er det et kappløp for å gjøre byer og bygder smarte. I teten ligger Stavanger kommune. Nå testes digitale løsninger og innovative metoder for å gjøre byen til et bedre sted å jobbe og bo i – det viktigste er å kommunale tjenester smartere. På listen står blant annet stolpeladning for elbiler, måling av badetemperatur og luftkvalitet, løsninger for langtidssyke barn, smarte kumlokk, digitale retningsskilt og smart avfallshåndtering. Smartby-initiativene samler inn store mengder data. Dataen er helt avgjørende for både kommunen og innbyggerne. Åpne data byr nemlig på mange muligheter som nye tjenester fra gründere, flere nye arbeidsplasser og en mer bærekraftig samfunnsutvikling.Men hvordan designes de smarte byene til det beste for innbyggerne, og med deres behov i sentrum? Hva er fallgruvene, og har kommunene det som skal til for å endre måten de jobber på? Og hva med etikken? Vi tok en prat med smartbysjef i Stavanger kommune Gunnar Edwin Crawford, og CEO og partner Gehl Architects

Kodak, Compaq og Blockbuster: Historien er full av gigantselskaper som nå bare er en skygge av seg selv eller har forsvunnet helt fra markedet. Og hva skjedde med Platekompaniet egentlig?I disse gründertider sier mange at man må være liten og rask for å lykkes med innovasjon. Store virksomheter stemples ofte som trege, tunggrodde, byråkratiske, har feil kultur – og vil dermed tape i kampen om fremtidens kunder. Men er dette sant?I denne episoden snakker vi om hva det er som gjør virksomheter innovative, og hva som skiller de mest innovative bedriftene fra de som ikke er det. Har egentlig størrelse noe å si for innovasjonskraften, spør vi direktør for digital innovasjon i Posten, Alexander Haneng, og høyskolelektor for entreprenørutdanningen ved Handelshøyskolen BI, Tor Haugnes. Vi dykker også ned i hva Posten, som har over 370 års fartstid, har gjort for å lage tjenester som kundene vil ha.I tillegg avsløres gjestenes digitale vaner. Enjoy! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Har du sett NRK-serien «Exit», så har du også sett skuespillerne i lånte «fjær» fra Fjong.Selskapet, som ofte omtales som «AirBnB for klær», definerer seg som et teknologiselskap. Med mål om å bidra til et mer ansvarlig forbruk, har leieklær fra Fjong blitt en egen merkevare. Kjendiser som Gunhild Stordalen, Tone Damli og Else Kåss Furuseth fyller Instagram-feeden i dagens outfit med hashtaggen # Coolgirlsrent . Brukt betyr nemlig ikke lenger oppbrukt.Nordmenn eier i snitt 80 kg klær hver, og vi kaster mer enn før. Klesindustrien sliter, ikke bare økonomisk, men også med miljøavtrykket. Forbrukerne vil ha endring, og Fjong har funnet sin nisje i dette landskapet.Så hvordan startet egentlig Fjong? Hva er forretningsmodellen? Hvorfor definerer de seg selv som et teknologiselskap? Hva gjør de på tech-siden fremover? Hvordan klarte de norgesrekord i kvinnelige investorer? Hva med fremtiden, blir det lansering i utlandet?Vi tok en prat med Sigrun Syverud, CEO og co-founder av Fjong under Nordic Edge-konferansen i

I fjor rapporterte Nasjonal Sikkerhetsmyndighet NorCert over 20 000 sikkerhetshendelser. 5000 av disse ble vurdert som reelle trusler. Frykt foromdømmetap gjør allikevel at det skjuler seg store mørketall. Mange virksomheter vet ikke engang at de er rammet. Nå står Hydro frem med historien bak et av vår tids mest kjente hackerangrep for å advare andre.Natt til 19. mars 2019 gikk alarmen hos Hydro. De første tegnene til et hackerangrepble oppdaget. Umiddelbart skrus nettverket for 35 000 ansatte i 40 land av.Hva skjedde denne natten? Hvem sto bak hackerangrepet , og hvorfor har Hydro valgt å være åpne om det som skjedde? Hva kan andre virksomheter lære av angrepet, og gjør myndighetene nok for å sikre Norge?Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde, og informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, tar praten om cybersikkerhet.I tillegg introduserer vi innslaget «Hva er greia med?». Vi dykker ned i de digitalevanene til en minister og en informasjonsdirektør. Enjoy :) See acast.com/privacy for pri

Dataspill et stort og voksende kulturfenomen, og debatten pågår for fullt om e-sport bør anerkjennes som en egen idrett. Det ser ut til at forkjemperne er i ferd med å få gehør for sine argumenter. Dataspill og spillbasert læring er også på full fart inn i skolen. Mye tyder på at denne formen for læring særlig kan motivere elever som ikke responderer så godt på tradisjonell undervisning. Stadig flere videregående skoler tilbyr også dataspill som egne valgfag. Så hva kan e-sport og gaming bety for fremtidens undervisning? I anledning Arendalsuka 2019 snakker kulturminister Trine Skei Grande, Venstre-politiker Grunde Almeland og kommersiell sjef i Nordavind DNB, Steffen Willumsen, om e-sport og spillteknologi i skolen. I tillegg utfordret vi dem til en Fortnite-match!  Beklager at det tidvis er litt dårlig lyd, men LIVE-innspilling kan være en risikosport. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nabobil ble akkurat solgt for svimlende 105 millioner kroner. Vi har tatt en prat med gründer av Nabobil og Kolonial.no, Karl Munthe-Kaas og Administrerende direktør i Digital Hverdag, Bente Sollid Storehaug, som uttaler seg om fremtidens brukeropplevelser, netthandel og teknologi. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv hvor brukerne skal få oppleve én digital offentlig sektor. Flere har de siste årene vært bekymret for satsingen og kompetansen på digitalisering i offentlig sektor. Hvordan står det egentlig til med digitaliseringen i norske kommuner?Gjester; Robert Steen i Oslo Origo og Heidi Austlid i IKT-Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I over to år har kjøreatferden til tusenvis av bilister blitt registrert. Det viser seg at bilen til gjennomsnittsnordmann står parkert 97 prosent av tiden og at el-bilsjåfører har flere skadesaker enn andre sjåfører. Hvordan kan selvkjørende biler redusere antall ulykker, og hvordan ser fremtidens mobilitet ut?I en førerløs buss på vei mot Rådhusbrygga i Oslo snakker programleder Christian Brosstad om fremtidens mobilitet sammen med administrerende direktør i Volvo Cars, Øystein Herland og leder av Fremtinds Innovasjonslab, Svein Skovly. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvert eneste år kastes det 355.000 tonn mat i Norge som kunne vært spist. Hvorfor kaster vi så mye mat? Og finnes det teknologi som kan være med på å redusere matsvinn?I denne episoden snakker programleder Christian Brosstad om bærekraftig produksjon og forbruk av mat sammen med Mette Nygård Havre, som driver folkebevegelsen spisoppmaten.no og selskapet Grønne Verdier, og Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nordic Choice Hotels har en ambisjon om å levere verdens beste kundeopplevelser. I Stockholm tester de ut et konsept hvor du får levert klær til hotellrommet som passer din stil, størrelse og kjøpspreferanser. Du kan leie eller kjøpe klærne om du ønsker. Er dette en del av fremtidens kundeopplevelse? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden har programleder Christian Brosstad reist til Ålesund for å snakke med senior VP i Kongsberg Maritime, Svein Kleven og professor fra NTNU, Hans Petter Hildre om fremtidens skipsfart og digitalisering av havrommet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I fjor ble det investert 100 milliarder dollar i Fintech-selskaper som tar opp kampen mot bankene. På den andre siden investerer bankene selv svimlende 300 milliarder dollar i ny teknologi. Men hvem kommer til å vinne kappløpet, og hvordan vil denne utviklingen påvirke finansbransjen i årene som kommer? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Teknologi i seg selv bør aldri være målet, men heller hvilket problem som kan løses ved hjelp av teknologi. Flere og flere virksomheter bruker «design thinking» i problemløsningen, men hva er det egentlig - og hvordan kan du bruke det?I denne episoden har programleder Christian Brosstad satt seg på Bananpiren i Gøteborg sentrum for å snakke om «design thinking» sammen med Mette Habberstad, kommunikasjonssjef i Den Norske Turistforening; Linda Vik, business designer i EGGS og Silja Nyhus, kreativ leder i EGGS. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I 2018 utførte brann- og redningsvesenet i Norge hele 96.980 oppdrag, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det er en økning på hele 12 prosent fra året før. Men hvordan brukes egentlig teknologien i nødetatene for å lage bedre tjenester? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Barn er ofte de mest teknologinysgjerrige blant oss. Men hvordan tar man det inn i skolen med suksess? I ukens episode står utdanningsteknologi med rektor Reidar Wiik ved Mesterfjellet skole og «fyrtårnslærer» Joachim Gjertsen på timeplanen.I Larvik sentrum ligger Mesterfjellet skole, en av landets mest moderne skoler. I den fem etasjer høye bygningen åpnes de store takvinduene automatisk, avhengig av Co2-nivået i rommet. Den hybride ventilasjonen sørger for at elevene hele tiden har best mulige læringsforhold.Både foreldrene og elevene er utstyrt med appen «Min skole», laget for å fjerne all friksjonen ved bruk av fysiske beskjeder på lapper, tekstmeldinger og e-poster som ble sendt ut tidligere.– Nå sitter vi i et av de flotte bibliotekene våre. Mange vil kanskje tenke at biblioteket er gått ut på dato. Men selv om vi har utstyrt alle elevene med iPad som læringsverktøy, ser vi at bøker fremdeles fenger ungdom. Spesielt blant de minste, er det spennende å komme til biblioteket for å bla i bøkene, forteller

Digitalisering endrer ikke bare kundeopplevelsen, men også hvordan vi samhandler på jobben. Hva kan du gjøre for å møte den nye arbeidshverdagen? Hør Christoffer Lokrheim i Microsoft og Tommy Johannessen i Lydbokforlaget sine tanker om dette i denne episoden. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.