Store Spørsmål Til Frokost

Det sosiale livet er fullt av koder og spilleregler. Noen blir så fanget av spillet at de glemmer å kjenne etter på hvem de er bak masken. Utfordringen er å bli mer seg selv, istedenfor å leve som en sosial refleksjon. Hvordan gjør man det?Blant de bøkene som har fulgt meg fra første gjennomlesning, er «Walden» eller «Livet i skogen» av Henry D. Thoreau. Av en eller annen grunn ble jeg nesten besatt av hans kjærlighet for naturen, roen ved innsjøen i Concord, Massachusetts, og ikke minst hans underliggende kritikk av forbrukersamfunnet. Samtidig ble jeg opptatt av hans tanker om hvordan kulturen gjennomsyrer oss og påvirker alle våre holdninger og opplevelser av livet. For å finne tilbake til egne preferanser og en renere opplevelse av oss selv og livet, måtte man ut av den kulturelle smeltedigelen, og Thoreau gjør dette ved å flytte alene ut i skogen. Jeg har tre barn og kan ikke flytte ut i skogen for meg selv. Men selv om jeg ikke har muligheten til å leve som en eremitt utenfor allfarvei, så har jeg

Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».Dr. Phil tilhører også den kognitive skolen når det kommer til mange av hans terap

Barn må leke for å utvikle seg både mentalt og fysisk. Kan det hende at voksne også må finne en måte å leke på for å unngå at livet blir gravalvorlig, bekymringsfullt og stressende? Kanskje er det også avgjørende for parforhold?Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon (se episode 115 på SinnSyn). Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. Hovedgrunnen til at barn

Mange har hodet fullt av stemmer som snakker dem ned. Evnen til å holde en respektfull takt og tone i sitt eget hode, er det samme som god psykisk helse. Selvkritikk er noe de fleste av oss driver med i ganske stor utstrekning. Mange har indre stemmer som poengterer feil og mangler i tiden og utide, og noen har stemmer som forteller oss at vi kommer til å mislykkes uansett, og noen har stemmer som påstår at vi er mindre verdt enn andre eller ute av stand til å fungere som en normalt menneske. Å ha en viss porsjon selvkritikk er ikke uten verdi. Vi kan lære av feil og forebygge fremtidige feil med en slags pågående evaluering av oss selv, men når denne selv-evalueringen antar en mer ufyselig og nedlatende tone, som om vi mobber oss selv, begynner vi å leve i frykt for våre indre kritikere. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring alle stemmene som snakker til oss fra vårt indre liv. Vårt indre liv er fullt av karakterer og tilbøyeligheter

Vi kjenner ikke alltid vår egen motivasjon, og veldig ofte tar hjernen snarveier som forkludrer vår oppfattelsesevne. Alle våre opplevelser er beheftet med mentale feilkoblinger. Er det et problem?Jeg har skrevet på en bok i nesten 10 år. Jeg har skrivet nå og da, men i januar 2019 begynte jeg å forhandle med forlaget. Jeg begynte å bli ferdig med manus, og boken skulle handle om hvordan hjernen lurer oss til å se oss selv og verden på en feilaktig måte. Jeg tenkte at boken kunne hete «Hjernen er en løgnhals» eller «Alt du tenker og føler er feil». «Bullshit» var også en tittel jeg tenkte på. Akkurat nå vet jeg ikke hva boken kommer til å hete, men når denne podcasten kommer på lufta, håper jeg at boken er til salgs i min bokhandel på WebPsykologen.no. I første segment av dagens episode skal jeg lese et lite utdrag fra boka. Det handler om våre mentale feilslutninger og hvordan de påvirker livet vårt i ymse retninger. I andre segment skal jeg poste et foredrag som blir repetisjon. De som ikke liker repet

Det er alltid noe du burde ha gjort, men uansett hvor mye du gjør, dukker det alltid opp nye gjøremål. Hvis du ikke slapper av før du har gjort alt på lista, kommer du aldri til å senke skuldrene.Dersom man tenker at livet skal nytes så snart man har fått gjort alt på listen over ting som skal eller bør gjøres, har man sannsynligvis gått i en av de vanligste livsfellene. For de fleste blir listen over gjøremål aldri tom. I fjord på disse tider begynte jeg en serie med korte episoder med konkrete tips for å unngå de vanligste livsfellene. Siden den gang har jeg sporadisk publisert episoder i denne sjangeren, men nå er det en stund siden. Her kommer imidlertid en ny typisk «selvhjelpsepisode». Jeg tilstreber en kort og konsis argumentasjon for å overbevise deg om at lange lister over ting du må få gjort kan være en dårlig livsstrategi.I serien episoder om ”Tips for et rikere liv” har jeg altså kommet til et ganske utbredt fenomen: Nemlig ideen om at livet dypest sett handler om å få gjort alt vi skal. Mange lev

Det finnes enkelte karaktertrekk som forbindes med selvmord. Impulsivitet, aggresjon og introversjon er blant disse. Hvordan henger dette sammen med tanker og handlinger som fører til død?Rent overordnet sett opererer litteraturen med noen overordnede årsaksforklaringer men hensyn til selvmord. Det er snakk om det planlagte selvmordet, det impulsive selvmordet og de selvmordene som befinner seg et sted mellom impuls og mer reflekterte overveielser. I løpet av denne episoden skal vi utforske denne tematikken litt grundigere.Flere studier knytter impulsivitet til selvmordsfare. I en innledende vignett fra et gammelt foredrag snakker jeg om forholdet mellom impulsivitet og selvmord. Evnen til affektregulering, og evnen til å koble inn refleksjon mellom impuls og handling, er en viktig markør i forhold til psykisk sunnhet. Å handle på en impuls i håpløshetens navn kan være dødelig.Denne episoden er basert på følgende artikkel:Karaktertrekk og selvmordsfareSpørsmålet er om noen mennesker er mer utsatt for selvmord

Dette er den tredje episoden med shots av SinnSyn. Jeg håper at disse forholdsvis korte episodene med poengterte budskap i raskt tempo kan fungere som en repetisjon for faste lyttere og som en introduksjon til nye lyttere. Materialet er hentet fra mine stunts i de raske sosiale mediene. I høst etablerte jeg en Instagram konto hvor jeg blant annet lager korte filmer hvor jeg ved hjelp av video gir budskapet fra SinnSyn en visuelle dramaturgi, noe jeg synes er litt gøy. Av og til trenger man også en visuell fremstilling av poengene jeg forsøker å formidle. Det visuelle har alltid vært viktig for meg. I mine to første bøker, Selvfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet er det bilder på nesten hver side. Meningen er at hvert bilde skal fungere som en liten oppsummering i seg selv, eller som en knagg hvor den aktuelle tematikken kan henge. Jeg henger selv mye av mine tanker på visuelle knagger i hodet, og derfor har jeg bygd opp bøkene mine på samme måte. En podcast er først og fremst lyd, selv om jeg le

Vi kan oppfatte oss selv eller andre som dumme, men ofte handler det ikke om intelligens, men om en dårlig kalibrert psyke. Den toneangivende måten vi tenker og føler på karakteriserer oss, men hvordan ble vi den vi er?Noen påstår at mennesker er dumme. Faktum er at 10 % av jordens befolkning befinner seg i nedre del av normalområdet når det kommer til intelligens, men det er ikke nødvendigvis hvor et menneske befinner seg på en normalfordelingskurve som bestemmer hvordan vi opplever vedkommende. Ofte er det vi kaller dumme mennesker, egentlig mennesker som har en normal intelligens, men forvalter sine følelser og tanker på en måte som virker forstyrrende inn på en relasjon. Det er også mulig å møte mennesker som objektivt sett skårer dårlig på en IQ-test, men som vi oppfatter som varme, imøtekommende, motorisk velitviklende, sosialt kompetente og og sånn sett vil bli vurdert som et menneske langt over gjennomsnittet, selv om de ikke får full uttelling på Wechsler Adult Intelligence Scale. Ofte er det hv

Moderne mennesker har sin oppmerksomhet plantet i smarttelefonen. Vi tar hundrevis av bilder av oss selv og legger det ut i sosiale medier. En stusselig form for samhandling. Sosiale medier gjør samhandlingen mellom mennesker fattig, og kanskje eskalerer en følelse av ensomhet og utenforskap i vår tid. I verste fall ender ensomhet og isolasjon på selvmordsstatistikken. Dette blir en ny episode i serien om selvmord, men den blir ikke like fokusert på selvmordet. Jeg kommer til å snakke om tilhørighet, narsissisme, selfier og selvmord. Men først og fremst vil jeg fokusere på et bestemt psykologisk aspekt som forårsaker selvmord og selvmordstanker, nemlig en følelse av å være utenfor fellesskapet. Noen føler aldri at de går i samme takt som andre, uansett hvor mange venner de har, er det en opplevelse av en usynlig vegg som hindrer nær kontakt. Selvmord er et trist tema, men det det er også et tema som setter oss på sporet av de psykologiske komponentene som fører mennesket på villspor, og i verste fall hel

Nytt år og nye muligheter. I tidligere episoder har jeg etterlyst et litt bredere fokus på menneskets helse. Jeg har blant annet foreslått at psykiske utfordringer ikke nødvendigvis bør diagnostiseres, men snarere betraktes som perioder med litt svak «mental kondisjon». Mange psykiske plager, stress, angst og depresjon er ikke sykdommer, men signaler vi må lytte til for å kalibrere vårt eget mentale maskineri. Det er signaler som forteller oss at vi ikke vedlikeholder og utvikler våre mentale muskler på en tilfredsstillende måte. Symptomer av psykisk karakter forteller oss at vi ikke har god nok mental kondisjon til å håndtere livets utfordringer,  men hva skal vi gjøre med det? Hvis jeg sliter med kondisjon, vet jeg at jeg må trene og vedlikeholde trening over lang tid for å gjenvinne pusten og unngå påfølgende livsstilssykdommer. På samme måte tror jeg at vi kan trene vår «mentale kondisjon» for å tolerere stress, følelser, konflikter og kriser av mer eksistensiell karakter. Det er imidlertid

Rett rundt juletider 2020 hadde jeg en hyggelig prat med en venn og kollega, Tor Åge Eikerapen. Han driver en podcast som heter lederpodden, og den er verdt å få med seg hvis man er interessert i arbeids- og organsisasjonspsykologi, lederskap og generelt sett menneskets psykologi in action. Tor Åge er en sprudlende og engasjert psykolog, og vis snakket litt om alt som falt oss inn på slutten av året. Jeg hadde akkurat kjøpt tidenes beste julegave, vi diskuterte status på Covid-19, digitale samværsformer, fraværet av nærkontakt, ensomhet, konspirasjonsteorier, menneskelige feilslutninger og alt annet som er verdt å snakke om på en onsdag i desember. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle lyttere av SinnSyn et godt nytt år, og virkelig takke dere for følge så langt. Jeg håper dere henger med videre, for tradisjon tro kommer jeg med de viktigste psykologiske tipsene for 2021 i neste episode. Stay tuned!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.La

Det er mulig å være ensom sammen med mennesker. Det er også mulig å være fremmed ovenfor seg selv. Isolasjon og ensomhet er ofte en vesentlig faktor ved selvmord.Selvmord er alvorlig, men teamtikken veier så tungt at det nesten er umulig å håndtere den uten at man lener seg på galgenhumor. Jeg spiller inn denne episoden i kjølvannet av Ari Behns Selvmord. Han tok sitt eget liv 1. juledag 2019, og for mange preget det hele romjulen og begynnelsen av det nye året. Det gjorde også et sterkt inntrykk på meg, kanskje fordi jeg også hadde lest Inferno - Et skrekkinnjagende manus hvor Ari Behn allerede i 2018 varsler sitt selvmord i en bok som blir mørkere og mørkere for hver side man leser. Jeg fikk et inntrykk av en mann som gjorde depresjonen og selvmordet om til performance kunst, og det vakte en viss uro i meg. Særlig fordi jeg så at dette selvmordet fikk enormt mye oppmerksomhet, og gjerne oppmerksomhet av typen forståelse og gode ord, noe som nesten virket inspirerende på enkelte skjebner som allerede gikk ru

Forrige episode handlet om ensomhet. Jeg var inne på ulike former for ensomhet og snakket så vidt om julen som ensomhetens høysesong. Det er ikke lett å være alene i en sesong som er bygd opp rundt fellesskap og familie. Følelsen av ensomhet kan være en skrekkinnjagende blanding av angst og tristhet og en slags desperat følelse av å være forlatt i en verden som tilsynelatende ikke bryr seg. I dag skal jeg snakke om det motsatte. Det er forferdelig vanskelig å være ensom, men det er ikke så lett å være i parforhold heller. Konflikter i et parforhold har ikke nødvendigvis samme høye temperatur på skalaen for eksistensiell angst som ensomhet, men det kan være tøffe tak mellom mennesker som egentlig liker hverandre, og spørsmålet er hvordan vi skal klare å vokse sammen, snarere enn å gli fra hverandre. Hvordan skal vi løfte parforholdet opp til stadig bedre nivåer, snarere enn å trekke hverandre ned? Når skal man jobbe videre med en vanskelig relasjon, og når skal man gi opp mens leken er god? Dette er også et ak

Ensomhet er et finurlig, dyptgripende eksistensielt og potensielt sett truende fenomen. Vi kan ikke leve uten andre mennesker. Vi trenger å bli sett, bekreftet, få hjelp, gi hjelp, ha betydning og dele opplevelser for å gi dem mening. Når vi mangler relasjoner, enten fordi vi omgås andre med en maske, eller fordi vi sliter med angst og isolerer oss, eller fordi det er en pandemi på gang som krever isolasjon eller av andre årsaker, er denne mangel på en genuin kontakt til andre mennesker alvorlig for vår psykiske helse. I dagens episode skal det handle om ensomhet. Hva er det? Hvorfor oppstår det, og hvorfor opplever mange å ha et stort sosialt nettverk, men likevel en sterk følelse av ensomhet.På Helsenorge står det flere artikler om ensomhet. Der står det at ensomhet dreier seg om en ubestemt lengsel eller et savn etter andre mennesker. Særlig høytider og begivenheter som forbindes med fellesskap og sosiale opplevelser kan bli vanskelige dersom du ikke har noen å dele dem med. Dette er høyst aktuelt akk

Aggresjon er en vanskelig følelse. Undertrykt aggresjon kan bli eksplosivt, enten utover eller innover. Innadvent aggresjon kan i verste fall kulminere i selvmord.Det er ikke noe enkelt svar på hvorfor noen plages av selvmordstanker. Årsaksforholdet bak et selvmord er som regel svært sammensatt. Likevel går det an å si noe om tendenser i forhold til psykologi og det selvmordstruede sinnelag. I denne episoden fortsetter jeg å utforske selvmordets psykologi. Jeg er overbevist om at kunnskap om dette tema i seg selv kan ha en positiv effekt dersom man befinner seg i en situasjon hvor man er langt nede eller kjenner noen som trenger hjelp og støtte. Midt i en krisesituasjon bør man først og fremst forholde seg til retningslinjene i artikkelen Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker, men det kan også hende vi stiller sterkere i en vanskelig situasjon dersom vi har mer kunnskap i bakhånd.Mange studier viser en sammenheng mellom aggresjon og selvmordsfare. De som er ”varmblodige” og lett affekterte har en

Av og til rammes jeg av en overveldende angst. Jeg er bevisst min plass i livets bokholderi, og denne innsikten har jeg visstnok arvet fra Adam og Eva. Denne selvbevisstheten er også en byrde, og med et team bestående av prest, psykolog og forfatter diskuterer vi denne tematikken.Troen på en dypere mening med livet kan være med på å sette hverdagslivets utfordringer og plager i perspektiv. I min jobb som psykoterapeut ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg ukentlig mennesker som først og fremst sliter med en følelse av meningsløshet. De kan ikke se at de selv eller livet har noen betydning, og de makter ikke å skape mening i eget liv. De preges av likegyldighet og har ofte tanker om at det kan være like greit å dø. Som terapeut er det ikke så lett å snakke den nihilistiske pasienten tilbake til livet. En del kristne teologer har hevdet at moderniteten representerer en avvisning av teisme, og at en slik avvisning innebærer en form for nihilisme. Noen forstår altså vår tids meningsløshet som et resultat av se

Jeg undersøker flere årsaker til selvmord. Når dette spilles inn, tar Ari Behn farvel med verden. Det blir også tema i en litt dyster episode av SinnSyn.Dette blir en ny episode i serien om ulike perspektiver på selvmord. Depresjon, fortvilelse, lav selvfølelse, overveldende skyldfølelse, kroniske smerter, tap av verdighet, jobb eller relasjoner er blant de utallige årsakene ti selvmord. I denne episoden skal vi ha fokus på en litt annen variant av årsakene bak selvmord. Ideer og ideologisk tankegods er også en årsak til selvmord som ikke er helt uvanlig. Vi kan rett og slett henledes til å tro fullt og fast på en idé som ansporer oss til å ta vårt eget liv. Kanskje kan man forstå det som et slags «virus på tanken».Virus og bakterier gjør mennesker syke, men det kan ofte behandles. Virus på tankegangen er vanskeligere å behandle, og selvmordsbomberen i Stockholm er bare ett eksempel på hvor galt det kan gå.Dette ble også en episode hvor jeg er nødt til å snakke litt om Ari Behn. For lyttere av SinnSyn vil Ari

Jeg mener at man risikerer å bli overfladisk, dum og ukonsentrert av å bruke for mye tid på raske sosiale medier, men likevel har SinnSyn en konto både på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok. Når jeg lager en episode på SinnSyn, bruker forholdsvis mye tid på research, og jeg skriver lengre tekster som inneholder de poengene jeg vil ha frem. Det er ikke plass til det jeg vil si på Facebook, Instagram, Twitter og TikTok, men kanskje kan du likevel få noe fornuftig ut av mine oppsummeringer på 1 minutt. Hvis du synes at en enkel tematikk er interessant, vil du også ha muligheten til å koble deg ut av det sosiale mediet og inn på en podcast-app for et dypere dykk i et lengre format som tar deg inn i menneskets psykologiske avkroker.Jeg synes faktisk det er ganske gøy å produsere korte videoer med et så konsist budskap som mulig. Dersom du følger SinnSyn på Facebook, Instagram, Twitter, Youtube og TikTok kan du få med deg dette innholdet hvor det visuelle også blir en viktig faktor. I dagens episode få

I hvilken grad menn og kvinner er forskjellige, er kanskje et åpent spørsmål, men mange vil mene at menn og kvinner forvalter vennskap på litt ulike måter. Kvinner er nære, går dypt og prioriterer relasjoner høyt, mens menn holder litt mer avstand og foretrekker konkurranser fremfor dype samtaler? Stemmer dette? Eller er det en villfarelse født av utdaterte stereotyper?I forrige episode kunne du høre journalist Kjersti Skotheim og meg diskutere vennskap. Samtalen varte i over én time, noe som ga Kjersti ganske mye redigeringsjobb. Hun sendte et utkast til meg, og jeg hadde behov for å gjøre en del endringer. I dagens episode skal du først få presentert Kjersti sin artikkelen som kom på trykk i Dagbladet. Det du sjal få høre her er en versjon hvor mine innspill er redigert av meg, noe som senere ble redigert videre av Kjersti. Hun hadde intervjuet flere fagfolk og gjort grundig research for å komme i dybden på dysfunksjonelle vennskap. Hun var altså interessert i venner som «tapper oss for energi». Med andre o