Store Spørsmål Til Frokost

Bruken av psykedeliske stoffer i terapeutiske sammenhenger er ikke ny. På 1950- og 1960-tallet ble LSD og psilocybin brukt eksperimentelt i psykoterapi, med varierende suksess. Etter en periode med forbud og stigmatisering, har nyere forskning og kliniske studier gjenopplivet interessen for disse stoffene. Studier ledet av forskere som Roland Griffiths ved Johns Hopkins University og Robin Carhart-Harris ved Imperial College London har dokumentert positive effekter av psilocybin-assistert terapi for behandling av depresjon og angst, spesielt hos pasienter med livstruende kreftdiagnoser. Studiene ramler inn fra ulike hold, og stemningen hos behandlere i psykisk helsevern er todelt. Noen er ekstremt skeptiske, mens andre er svært håpefulle. Jeg befinner meg på et seminar i regi av Sørlandet sykehus hvor forskere på feltet snakker om tall og effekt-størrelser fra sine studier. Det gir tyngde til psykedelika assistert terapi, men jeg synes tall er litt kjedelig. Min oppgave denne dagen var å snakke litt mer

Innskriften "Kjenne deg selv", som står ved tempelet til Apollo i Delfi, har vært en kilde til filosofisk og psykologisk undring i århundrer. Fra et psykologisk perspektiv er reisen for å kjenne seg selv en dyptgående prosess av selvinnsikt og personlig utvikling. I dagens episode skal jeg reflektere over hva det vil si å bli kjent med seg selv og hvordan denne prosessen kan berike vår forståelse av vårt eget indre liv. Jeg skal også presentere en forståelse av mennesket som en en relasjon. Det vil si at man har en relasjon til seg selv. Et godt vennskap er preget av tillit, raushet, åpenhet og ærlighet, og når vi har en venn vi kan betro oss til uten å bli dømt, latterligjort eller nedvurdert, har vi kanskje det man kaller en bestevenn eller en fortrolig. Akkurat en slik relasjon må vi også ha til oss selv. Hvis vi forholder oss til oss selv på en kritisk og dømmende måte, lever vi på set og vis i en pågående relasjonell konflikt med oss selv, og det mistenker jeg at er kjernen til veldig mye psykisk lidelse

De fleste av oss ønsker å være lykkelige, men hva som gjør oss lykkelige er ganske individuelt. Det finnes studier som antyder at mennesker er mer eller mindre modne, og at vårt nivå av modenhet gir oss ulike behov og perspektiver på hva som gir oss livskvalitet. Jane Loevinger har blant annet en teori om utvikling av ego. På bakgrunn av dette ble det arrangert en studie hvor man målte menneskers psykologiske utviklingsnivå og koblet dette opp mot hva de betraktet som viktig for å ha god livskvalitet.360 deltagere over 18 år besvarte et ganske omfattende spørreskjemaet.I kjernen av Loevingers teori ligger ego, som beskriver en persons nivå av modenhet og viser seg i hvordan man gir mening til sine livsopplevelser, hvordan man danner relasjoner, utøver selvregulering og hvilke bekymringer man har.Utvikling av ego innebærer at man raskt tar til seg en større autonomi og en forbedret fleksibilitet i egen atferd.Tidligere og mer grunnleggende nivåer av ego inkluderer impulsive og selvbeskyttende stadier, der pers

Lykke er noe de fleste ønsker seg, men det er litt uklart hva det innebærer og hvordan man skal definere denne tilstanden. Man kan føle seg euforiske, glad og oppstemt på enkelte rusmidler, men det er ikke sikkert at man tenker på seg selv som et lykkelig menneske av den grunn. Kanskje er lykke noe som stikker dypere en tilfeldige innslag av positive eller negative følelser? I dagens episode skal jeg fortsette å utforske lykke. Jeg skal snakke om en bok av munken Mathieu Ricard som heter «happiness» og jeg skal sjonglere litt rundt med ulike fun-facts om lykke. Jeg vil faktisk innlede med noen av de litt mer spesielle og oppsiktsvekkende studiene som er gjort på lykke, også kan du selv tenke ut hva disse funnene impliserer for deg, ditt liv og muligheten for å bli lykkeligere. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. S

Boken The Conquest of Happiness ble først publisert i 1930. Det er en guide til å leve et lykkelig liv; en selvhjelpsklassiker skrevet for en tid da folk var mer praktiske og mindre selvopptatte enn i dag. Boken tar opp et grunnleggende spørsmål – Hvordan kan vi være lykkelige? Forfatteren, den britiske filosofen Bertrand Russell, vil ikke at leseren skal anspores til å overtenke problemet, lage endeløse lister eller grave dypt i underbevisstheten, men snarere foreslå nyttige og praktiske ting som kan gjøres for å forbedre hverdagen.I følge Bertrand Russell handler lykke om noe vil kan oppnå gjennom innsats, men vi må ikke prøve for hardt. Samtidig er det mye vi kan vite om det å leve lykkelig, og denne kunnskapen er viktig å ha med seg. Men hvis vi ikke evner å omsette kunnskapen i praksis, har den lite verdi. Derfor er veien til lykke en kombinasjon av innsikt og innsats. Bertrand Russell var en banebrytende britisk filosof og logiker fra det tjuende århundre, og det er hans bok om lykke som danne

Du tenker kanskje på hypnose som et slags underholdnings-stønt utført av mentalister, eller kanskje som en litt særegen form for behandling av røykeslutt og lignende. Men alle mennesker blir hypnotisert på en eller annen måte.Tross alt kommer kraften til hypnose fra tro, og de fleste av oss tror veldig mye hver dag. Hva vi tror om oss selv, vår egen verdi og kompetanse, er ofte samlet i noe vi kaller for selvbildet. Troen, som ligger forankret i selvbildet, styrer oss gjennom livet og fungerer som et slags fortolknings-filter i møte med nye opplevelser.  En av personlighets-psykologiens fremste teoretikere. Dr. Alfred Adler, skriver om dette i flere av sine publikasjoner, og noen ganger skriver han ut i fra personlige erfaringer. Blant annet var Adler tilsynelatende dårlig i matematikk på skolen, noe som fikk læreren til å tro at han ikke hadde noe talent for faget. Adler godtok dette som et faktum, og karakterene hans beviste at læreren hadde rett. Men en dag forsto Adler plutselig hvorda

Noen opplever at følelser er vanskelige å få grep om. Hva føler jeg egentlig? Og hvordan kan jeg uttrykke denne følelsen? De som har store problmer med å uttrykke sine følelser, eller mangler tilgang til en klar fornemmelse for sitt indre liv, kan lide av en tilstand som kalles for aleksitymi.Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer.Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem.Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om.Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan ogs

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle.– De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse.Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente.– Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter.Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre.Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstand

Da er det 2. juni, og tradisjon tro (i og med at vi gjorde det i fjor) markerer SinnSyn den såkalte Emotional Awareness day. SinnSyn lar altså ikke 2. juni forbigå i stillhet. Jeg markerer dagen med et foredrag om det jeg mener er det aller viktigste å vite om menneskets følelsesliv. Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt

I dag skal vi ta en titt på en skikkelse som bor i hodene våre og liker å stikke hodet fram hver gang vi gjør noe galt, eller til og med når vi gjør noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vært på filosofifestivalen i Kragerø med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg står klar i lokalet som heter «Løkka».Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt.Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behand

Skriving som en terapeutisk praksis har vært anerkjent i mange år for sin evne til å hjelpe individer med å rydde opp i tanker og følelser. Denne prosessen kan bidra til emosjonell frigjøring, selvinnsikt og personlig vekst. I denne episoden av SinnSyn skal jeg utforske hvordan denne prosessen fungerer, den psykologiske litteraturen som understøtter skriving som terapi, hva man bør fokusere på når man skriver, og hvordan skriveterapi egentlig fungerer. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvhjelpslitteraturen fremhever ofte viktigheten av aktiv og empatisk lytting som en strategi for personlig utvikling og for å lære fra andre. Denne praksisen kan imidlertid være utfordrende, spesielt når man føler at man selv kommer til kort og har et behov for å kompensere. Å balansere ønsket om å ha rett med ønsket om å opprettholde gode relasjoner er en kompleks dynamikk, og dette dilemmaet er godt belyst i psykologisk litteratur. I dagens episode skal vi undersøke rådet «andre kan lære deg noe», som virker ganske selvfølgelig og banalt, men kanskje det er mer ambisiøst enn man skulle tro. Mange er mer opptatt av å si noe viktig selv enn å høre på andre, og derfor kan det hende veldig mange går glipp av hverandre på grunn av en fellesmenneskelige følelse av tilkortkommenhet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acas

Selvbedrag er en av de mest fascinerende og komplekse aspektene ved menneskelig psykologi. Dette fenomenet innebærer at en person lyver for seg selv eller forvrenger virkeligheten for å unngå ubehagelige sannheter. Selv om det kan virke paradoksalt, er selvbedrag en dypt forankret mekanisme i menneskelig atferd, med betydelige konsekvenser for både individet og samfunnet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Intuisjon, ofte omtalt som magefølelse, har lenge fascinert både forskere og lekfolk. Den umiddelbare, tilsynelatende irrasjonelle opplevelsen av å vite noe uten å vite hvordan man vet det, har vært et tema for debatt og studier innen psykologi, filosofi og kognitiv vitenskap. Hva er egentlig intuisjon, og hvilken rolle spiller den i våre beslutningsprosesser og forståelse av verden? Jeg har snakket med journalist i KK, Benedicte Wessel-Holst, om det vi vet uten at vi vet hvorfor vi vet det.Intuisjon og magefølelse representerer viktige aspekter av menneskelig kognisjon. De kan gi verdifull innsikt og veiledning, spesielt når de er informert av erfaring og kunnskap. Samtidig er det viktig å være bevisst på intuisjonens begrensninger og kombinere den med analytisk tenkning for å oppnå de beste resultatene. Forståelsen av intuisjon gir ikke bare innsikt i hvordan vi tar beslutninger, men også i hvordan vi forstår oss selv og våre relasjoner til andre.Med den innledningen er jeg klar for å dykke ned i magefølels

InnledningViljestyrke er en grunnleggende menneskelig egenskap som gjør det mulig for oss å handle i tråd med våre langsiktige mål og verdier, snarere enn å gi etter for umiddelbare fristelser eller bekvemmeligheter. I denne episoden vil vi utforske betydningen av viljestyrke, dens psykologiske og filosofiske dimensjoner, og hvordan den kan dyrkes for å gjøre det som er meningsfullt, snarere enn det som er lettest.Hva er viljestyrke?Viljestyrke kan defineres som evnen til å kontrollere impulser og fristelser for å oppnå langsiktige mål. Den er ofte sett på som en begrenset ressurs som kan bli tømt gjennom bruk, men også styrket over tid med trening. Psykolog Roy Baumeister har vært en pioner i forskningen på viljestyrke, og hans teorier om ego depletion foreslår at viljestyrke fungerer som en muskel som kan bli utmattet, men også trenes og styrkes.Og for å gjøre det som er bra for oss på lang sikt, må vi ofte unngå en del fristelser og distraksjoner underveis, og nettopp her trenger vi viljestyrke. Hvordan st

Hør hele kvelden her via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn I dag skal vi dykke ned i det store spørsmålet om rettferdighet - Ordet som får enhver advokat til å smile og enhver filosof til å rive seg i håret. Denne gangen gjør jeg det lettbeint og litt flåsete som en del av underholdningen på filosofifestivalen i Kragerø.Jeg sitter i en bar på kveldstid for å reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig å utfordre konseptet opp mot spørsmålet om fri vilje. Hvordan kan vi egentlig bedømme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre på om vi har kontroll over våre egne handlinger? Det er som å prøve å dømme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prøver å finne ut hvem som trekker i trådene.I denne episoden skal vi grave dypere i disse spørsmålene med en spade av naivitet. Klokken nærmer seg 20.30 på en lørdagskveld i Kragerø. Det er sommer og varmt, og bar

Begrepet "ansvar for eget liv" er en sentral idé innen psykologi, selvutvikling og moderne filosofi. Det innebærer at individet tar eierskap over sine valg, handlinger og deres konsekvenser. I Norge har Ingvard Wilhelmsen, en kjent psykiater og professor i indremedisin, vært en fremtredende talsperson for dette prinsippet. Hans tilnærming kan virke streng og direkte, noe som har skapt både beundring og kritikk. I dagens episode skal vi utforske hvorfor det er viktig å ta ansvar for eget liv, og hva denne oppfordringen innebærer rent psykologisk sett. Jeg skal ta for meg cirka 10 punkter som reflekterer ansvar for eget liv i en eller annen forstand. Jeg baserer meg på en liste fra en forfatter og psykoterapeut som heter Amy Morin. Hun har nemlig laget en liste på 13 punkter over ting mentalt sterke personer ikke gjør. En sånn liste kan man lære ganske mye av, og jeg håper at du ender opp litt klokere om en times tid, hvis du velger å hører deg gjennom dagens ansvarsbevisste episode av SinnSyn. Velkommen!Vil du

Grensesetting er en essensiell og livsviktig ferdighet som omhandler evnen til å si nei på en tydelig og velbegrunnet måte. Det handler om å beskytte sin egen psykiske helse, respektere egne behov og verdier, og opprettholde balanserte relasjoner. I dagens episode skal vi utforsker hvorfor grensesetting er viktig, hvorfor det kan være vanskelig å si nei, og konsekvensene av både porøse og for rigide grenser.Min erfaring er at veldig mye psykisk helse handler om grenseproblematikk. Hvis man har problemer med å sette tydelige grenser, kan man invaderes når som helst, noe som avstedkommer en underliggende følelse av angst i nesten alle situasjoner. Ofte er man overarbeidet og stressa, og kanskje har man en tendens til å unngå enkelte mennesker og situasjoner, rett og slett i frykt for å påta seg mer enn man kan bære, både fysisk og psykisk. Andre setter så tydelige grenser at de blir helt utilgjengelige for innspill og andre mennesker. Noen bygger en mur rundt seg selv, noe som fører til avstand, isolasjon, enso

Sosial sammenligning er en universell menneskelig tendens som har dype røtter i vår evolusjonære historie. Ifølge sosial sammenligningsteori, først formulert av Leon Festinger i 1954, sammenligner vi oss selv med andre for å evaluere våre egne evner, prestasjoner og selvverd. Denne prosessen kan gi oss verdifull innsikt og motivasjon, men kan også ha negative konsekvenser når den blir overdreven. Dagens episode skal fokusere mest på overdreven sosial sammenligning, og hvordan det å sammenligne seg med menneske man anser er bedre, har mer suksess eller andre fordeler, kan føre til en kronisk følelse av å komme til kort, være mindre verdig, noe som igjen er driveren i blant annet lavt selvbilde, angst og depresjon. Det neste spørsmålet er hvordan man eventuelt kan slutte å sammenligne seg selv med andre på en måte som skaper dårlig livskvalitet. Her er det flere tiltak man kan gjøre, og det jeg fokuserer mest på er hentet fra såkalt metakognitiv psykologi. Det handler om å tenke på hvordan man tenker. Å tenke e

Selvkritikk og selvmedfølelse representerer to fundamentalt ulike tilnærminger til hvordan vi behandler oss selv under utfordringer og i møte med egne feil og mangler. Jordan Petersons andre regel for livet, "Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe, (på linje med en god venn)« antyder en nødvendighet av å tilnærme seg seg selv med omsorg og forståelse snarere enn strenge krav og selvfordømmelse. Dagens episode skal se på konsekvenser av overdreven selvkritikk og fordelene ved å anvende en holdning preget av det man kaller for selvmedfølelse.Det åpenbare er å tenke på forholdet vi har til oss selv som en relasjon. Hvis den du deler livet ditt med 24/7 kritiserer deg, ler når du faller, ydmyker deg når du gjør en feil og skjeller deg ut ved små uhell, er det ikke så rart at man blir anspent, deprimert og såpass usikker at man helst ikke vil gjøre noe som helst. Motsatt kan en mer vennlig innstilling til oss selv føre oss gjennom livet med en god venn ved vår side. Vil du leve med en semi-psykopa