Store Spørsmål Til Frokost

13. november 2019 var jeg invitert til å delta på en «live podcast» på Østsia ved Universitetet i Agder. Østsia er den lokale scenen til universitetet, og det var der jeg blant annet personlighetstestet Dag Sørås og Gunnar Tjomlid fra Dialogisk for et par år siden. Den seansen kan du finne igjen i episode 134 her på SinnSyn. Denne gangen var det Philosophia, studentorganisasjonen til filosofistudentene som inviterte til samtale om psykisk helse. Opptaket ble gjort for podcasten deres som heter Skråblikk. Det er forøvrig en veldig spennende podcast, som ofte har interessante gjester, og sannsynligvis vil den falle i smak blant dere som hører på SinnSyn.I dagens episode har jeg stjålet er utkast fra samtalen vi hadde om psykisk helse. Det er Vegard Møller som er vert og ordstyrer. Han er ansvarlig redaktør for studentavisen Unikum og fast programleder i Skråblikk. Han er motstander av nynorsk og har mange studiepoeng i filosofi. Han hadde invitert meg sammen med to filosofer for å diskutere psykiske helse. På a

De fleste har opplevd en situasjon hvor man føler seg hjelpeløs, prisgitt omgivelsene eller uten evner til å takle utfordringer. Vi kaller det sårbarhet, og noe har det i flere situasjoner enn andre.Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnS

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske».Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSy

Foreldre som er overambisiøse på barna vegne, lever gjennom barna, eller legger føringer for barnas livsløp på bakgrunn av egne preferanser og ønsker, er en viktig tematikk, men vanskelig å få grep om.Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. Se

Mange mennesker er mottakelig for anklager som anstifter skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen ganger blir dette utnyttet av mennesker som søker kontroll gjennom manipulasjon.”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene.Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man de

Den som smiler når det går ham ille, har allerede funnet ut hvem han skal skylde på (A. Bloch). Noen familier har en fast syndebukk.I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, kan det hende du kan få litt innsikt i problematikken i løpet av dagens episode. Jeg starter med et utdrag fra en forelesning jeg holdt i 2012. Det er gammelt materiale, men selv om kvaliteten er så som så, synli

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger er symptomer hos en person et tegn på problemer som stikker dypere, og kanskje konflikter som tilhører hele familien som system.I disse litt kortere episodene ønsker jeg å sette fokus på familieproblemer. Familien er et system med sin egen psykologi. De fleste tilhører en familie eller har tilhørt en familie, og sannsynligvis er det slik at denne familien har påvirket oss som menneske. Familier har sin egen kultur, og på ett eller annet nivå blir vi en del av denne kulturen, enten vi vil eller ikke. Og dessverre er det slik at et familiesystem kan fanges i uheldige mønster, noe som kommer til å påvirke alle familiemedlemmene.Det finnes en rekke samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I disse episodene vil jeg ta deg gjennom de vanligste ”familiefellene”. Målet er å identifisere problemet slik at vi kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst.I en familie kan underliggende konflikter komme til overflaten i maskert form. I noen tilfeller er det slik at

Hvis familien presser oss inn i en bestemt rolle, kan det være vanskelig å slippe unna. Familier har syndebukker, klovner, glansbilder, urokråker og så videre. Noen ganger blir enkelte medlemmer bærere av et problem som egentlig tilhører hele familien som system.Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.I noen familier blir den enkelte tillagt en bestemt rolle. Slike roller kan være utviklende og utfordrende for individet, men fastlåste rollemønstre i en familie kan også hemme både familien og enkeltindividets muligheter for utvikling og vekst. I denne episoden skal jeg se litt på hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak familier hvor familiemedlemmene på sett og vis fanges av bestemte forventninger og roller som begrenser livet og hindrer selvrealisering. Den kjente familien, Soprano, tjener som et eksempel på en familie som sliter

Jeg er over 40 år, og jeg har et horn i siden til sosiale medier. Når jeg bruker tid på scrolling i en sosial app, eller ser på fremmede mennesker som faller og slår seg, opplever jeg i etterkant en blanding av anger, meningsløshet og frustrasjon. Jeg vet ikke om noe annet som får meg til å føle at jeg kaster bort tid på en så meningsløs måte som enkelte appen på min smarttelefon. Den samme telefonen gir meg tilgang til et hav av lydbøker og lange interessante samtaler mellom mennesker med store kunnskaper, og det setter jeg pris på. Moderne telefoner er etter alt å dømme et samarbeid mellom det gode og det onde. Du kan bli opplyst, engasjert og motivert eller apatisk, passiv og rastløs. Det er risikabelt å ha en telefon i lomma. I denne episoden skal jeg snakke om min bekymring knytte til vår digatiale hverdag, samtidig som jeg skal annonsere min nye tilstedeværelse på både Instagram og TikTok. Det jeg nærer en voldsom skepsis til, har jeg nå tenkt til å bruke selv, helt parallelt til mitt forhold til narkot

Barn må få lov til å være barn. Likevel brukes noen barn som ventil for foreldrenes konflikter og uavklarte følelser. Det kan skape kaos i barnets indre liv og føre til lojalitetskonflikter, dårlig samvittighet, forvirring, skyldfølelse, sinne, hat og usikker kjærlighet.Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.Cullberg uttrykker det slik:”Det kan komme til uttrykk i fortroli

Familier som har lite følelsesmessig kommunikasjon er sårbare for både angst, depresjon, kroppslige smerter, sosial usikkerhet og en rekke andre symptomer.En rekke psykiske vansker kan oppstå som resultat av utfordringer i familien. Det kan dreie seg om rus eller omsorgssvikt, kriser og høykonflikt mellom foreldrene, eller samspillsvansker mellom foreldre og barn.Samtidig kan familien være en fantastisk ramme for bedring og utvikling. Dette utspillet kommer fra psykologspesialistene Ani Elise Vik og Anneli Otnes ved Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP).– Men hvor flinke er egentlig psykologer til å involvere hele familien i terapirommet?– Hvis man ikke har erfaring med å jobbe som familieterapeut over tid, tror jeg mange vil kvie seg for å jobbe med familier der man vet det er mye konflikt, sier Otnes.Selv er det først og fremst mangel på tid som gjør at jeg sjelden involverer familien i terapien, selv om jeg ofte ser at det ville være hensiktsmessig. Siden jeg jobber i gruppeterapi til vanlig, er

I en tidligere episode har på SinnSyn har jeg snakket om at man ikke bør bry seg om bagateller. Denne tematikken er litt i samme gate: Hvis man er utsatt for mennesker mer kverulerende og relasjonsforstyrra tendenser, er det vår oppgave å ikke bite tilbake med samme mynt. Det er lett å gå i fella, fanges av et mellommenneskelig drama, miste nattesøvn, og leve på en underliggende irritasjon som borger for et hjerteinfarkt i alt for ung alder, eller vi kan opprettholde en passe distanse til problematikken, slik at andres idioti ikke går ut over vår egen helse. Når jeg snakker om å holde passe avstand, handler det altså om at vi ikke må la andre mennesker få kontroll over vårt indre liv, da vi selv bør få lov til å bestemme der inne. I hjelperollen er det lett å bli så engasjert og empatisk innlevende at vi til sist blir en del av problemet, snarere enn en som ikke er tatt av samme malstrøm og derfor har større mulighet for å gripe inn og avhjelpe på en god måte. Å holde passe avstand i hjelperollen, handler ik

Liker du denne episoden, altså en litt mer hverdagspsykologisk episode fra SinnSyn, så kan jeg røpe at du finner flere slike episoder på min Patreon side. Jeg har blant annet laget en slik episode om misunnelse og misnøye. Ønsker du mer SinnSyn hver måned, bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten og få et eksklusivt medlemskap på mitt mentale helsestudio, så kan det hende at patreon.com/sinnsyn er noe for deg.Som kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg altså opprettet en Patreon-konto for en tid tilbake. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosj

Hva vil det si å kjenne etter på følelser? Jeg er litt usikker, men jeg har en annen strategi som fungerer for meg.Denne øvelsen heter «tenk som en komiker», men egentlig vet jeg ingenting om hvordan komikere tenker. Se for deg at du kjører på en trafikkert hovedvei. Personen bak deg ligger tett på, og rett før en krapp sving, gjør vedkommende en hasardiøs forbikjøring. Han setter både deg, seg selv og og en potensiell bil i motsattgående fil i høy fare. For en idiot. Jeg kan la meg fyre opp av uvørne trafikanter, vel vitende om at det kun går ut over min egne helse. Jeg har hørt at det er viktig å uttrykke sine følelser. Vi skal tåle, forstå og uttrykke følelser, og jeg skal love deg at jeg uttrykker følelser ovenfor trafikanten med hastverk. Pulsen øker, jeg vil at vedkommende skal forstå hva han eller hun har utsatt meg for, men personen er nå ute av syne, men ikke ute av mitt sinn. Kanskje han eller hun blir værende med meg i flere timer, og det er timer jeg kunne brukt på noe annet enn irritasjon. Denne

Vi er både "gode" og "onde". Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert å forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan e

Jeg har snakket med min fantastiske niese, Maria Abrahamsen Østhassel. Hun er psykolog og multitalent, og for tiden har hun vind i seilene i et prosjekt som heter @psyktdeg. Hun kommuniserer med humor, hverdagsdramatikk og poengterte, innsiktsfulle, psykologiske anekdoter. Hun formidler psykologi til folk flest, men hun spisser seg mot ungdom. Hun bruker sine evner som skuespiller, sin musikalitet, evne til å lage rare grimaser og enorme kunnskap om psykologi for å fange unge menneskers oppmerksomhet. Hun plasserer seg midt i de unges liv, nemlig på TikTok og Instagram, også har hun en konto på Facebook slik at de gamle også kan følge med.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette

Hva er forskjellen på angst og bekymring? Hva vet vi om angst? Hvilke typer angst er vanlig? Hvordan påvirker økonomi psykisk helse og angstplager? Hvordan bekjempe angst?I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid.Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva

Psykisk sunnhet kan til en viss grad handle om å være åpen rundt egne følelser og tanker. Det vil si at man ikke bærer en maske eller tviholder på en bestemt fasade for å skjule vesentlige sider ved seg selv. Noen ganger bære vi en maske for omvendende, mens andre ganger er vi maskerte ovenfor oss selv: Vi kjenner ikke til alle dimensjonene i vårt indre liv, og vi overbeviser oss selv om ting som egentlig forholder seg annerledes. Dette er et velkjent tema for dere som hører på SinnSyn. Vi har et psykisk forsvar og det skal sørge for at vi ikke lider psykisk sammenbrudd. Når jeg påstår at psykisk sunnhet handler om en åpen og litt nysgjerrig innfallsvinkel til egne følelser, tror jeg det er sant, men noen ganger påstår folk at de er åpne om seg selv med det resultat at venner opplever dem som belastende. Her foreligger en viktig distinksjon. Når vi er åpne på en god måte, det vil si at vi uttrykker oss oppriktig, men tar ansvar for egne følelser. Med andre ord er dette en skjev relasjon hvor den ene blir over

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er h