Store Spørsmål Til Frokost

Jeg lager en større reportasje til VG om nære relasjoner, mer spesifikt er det krevende, nære relasjoner man bruker mye tid og krefter på - uten å få noe igjen for det. Det kan være nye eller gamle venner, eller bror/søster/forelder som legger beslag på tiden og suger en tom for krefter.I den forbindelse lurer jeg på endel ting, og lurte på om du hadde mulighet for å svare på noen spørsmål? Kunne det passet at jeg ringte deg en av de nærmeste dagene når du har tid?I så fall lurer jeg på følgende:1. Er det en vanlig problemstilling å ha en venn eller et familiemedlem som egentlig ikke er «bra» for en? 2. Hva kjennetegner et slikt forhold som ikke er «bra»? Og når kan man selv forstå at det har blitt mer enn «ikke bra», altså at relasjon er blitt så destruktiv at man bør komme seg ut og bort fra den? 3. Bør man gjøre det «slutt» med vedkommende og forteller at han eller hun ikke er «bra» for en, og at man derfor må avslutte relasjonen? Er det viktig for egen mentale helse? Eller kan man hell

Avvæpnende om dødenLike tørrvittige er beskrivelsen av medpasientene, selvom de med fordel kunne vært mindre karikert. Blant annet medisinpusheren Tore som valser rundt i gangene med infusjonsstativet skranglende etter seg. Og Berit som jobber frivillig som likeverdsmenneske, og har funnet meningen ved livet gjennom å «svimerke de syke med sin medmenneskelighet».Selv har Wexelsen uttalt at hun lider av helseangst, og at boka er ment å få både leseren og henne selv til å ta døden mindre alvorlig. Det har hun klart. Med sine mange treffende bilder og vittige kjappe tone, virker «Hotell Montebello» avvæpnende på denne sykdommen vi alle frykter.»Dagens episode skal altså handle om både død, sykdom og ensomhet, men også hvordan vi skal klare å mestre livet på best mulig måte. Det var Iren Gressli Haugen som var ansvarlig for arrangementet, og hun hadde bestemt at overskriften på samtalen skulle være «Prosjekt: Å mestre livet». I andre del av samtalen forsøker vi derfor å spore inn på ulike perspektiver på mestring

Denne gangen har jeg lest en bok som heter Hotell Montebello. Den er skrevet av Rebecca Wexelsen og handler om kreft. Det er et alvorlig tema, men Rebecca har valgt humor-sjangeren for å belyse sykdommen. Når alt kommer til alt så handler ikke boka så mye om kreft, men snarere om tilhørighet kontra ensomhet. Boken følger Nina som studerer astrofysikk. Hun oppdager en kul på halsen og blir lagt inn på pasienthotellet Montebello for behandling. Før sykdommen inntreffer, skjønner vi at Nina ikke er så veltilpass, verken i egen familien eller blant venner. Det er en jente som ikke føler at hun passer inn. På hotellet kommer hun i kontakt med andre pasienter, og mange av dem er svært spesielle karakterer som hver på sin måte kjemper mot sykdommen. Døden ligger over Hotell Montebello som en truende skygge, mens gjestene spiser vafler, ligger i sanserom og får strålebehandling. Det oppstår vennskap og relasjoner som kanskje stikker litt dypere enn de Nina har i livet på utsiden. Da hun hun blir frisk, og man forvent

Noen velger å ikke få barn. Noen ønsker seg barn, men kan ikke få barn. Noen har barn og klager over alt maset. Denne artikkelen og dagens episode av SinnSyn handler om forholdet mellom barn og et meningsfullt liv. Er det egentlig en sammenheng? Og hva er meningen med livet? Å svare på disse spørsmålene er et (over)ambisiøst mål for dagens episode.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Cicilie Hoxmark lager en podcast om å være barnløs. Hun kom på besøk til mitt kontor 19. mars 2019 for å snakke om barn og meningen

Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg er fortsatt frustrert og oppgitt over at min særdeles meningsfulle jobb i stadig større grad forstyrres av meningsløse arbeidsoppgaver. Nok en gang blir det tema i en episode her på SinnSyn. Jeg skal snakke mer om byråkratiet, som vokser på samfunnet som en ondartet svulst, og

Jeg har lest Lærerinnens sang av Vigdis Hjorth. Og jeg har møtt henne til en samtale om denne boken på Teateret i Kristiansand. «Lærerinnes sang» handler om Lotte Bøk som er lærer på kunsthøyskolen i Oslo. Hun er 57 år, har et godt forhold til sin voksne datter, bor i et murhus ved Akerselva, er lidenskapelig opptatt av Berthold Brecht og nyttevekster. Hun elsker skogen og alt den har å tilby av næringsrike delikatesser. Hun er forholdsvis tilfreds med livet, men så dukker Tage Bast opp med en frimodig forespørsel. Han er student på fjerde året, og han skal lage et prosjekt hvor han filmer noen av lærerne ved skolen, både når de er på jobb og på privaten. Lotte Bøk blir overrumplet av dette spørsmålet, og klarer ikke å si nei. Hun vet vel heller ikke helt omfanget av det hun tillater. Nå følges hun av et filmkamera i tide og utide, og hun blir bedt om å oppføre seg som normalt, men det går ikke. Så snart vi er oppmerksomme på at vi er under oppsyn, blir de fleste av oss utilpasse under selvbevissthetens byrde

I denne episoden skal jeg blant annet snakke om virkelighetstuneller. Det er et tema jeg har vært innom flere ganger tidligere, men det er også et tema jeg selv må friske opp fra tid til annen. I det første segmentet skal jeg snakke om selvbevissthet, lavere og høyere former for bevissthet, Kant, Descartes, Schizofreni og hvordan man blir fange i sitt eget perspektiv. Jeg vil også presentere noen historier jeg mener kan føre oss mot et mer opplyst sinn. I andre segmentet av denne episoden skal du få være med til psykologidagene ved NTNU. Jeg skal holde et foredrag om «Elefanten i hjernen», altså noe av det samme som du finner i episode 69 fra filosofifestivalen 2018. På psykologidagene ved NTNU, snakker jeg blant annet om Flynn effekten. Det handler om at mennesker blir smartere og smartere på ganske kort tid. De som utvikler intelligenstester må stadig justere testene for at de skal ha et gjennomsnitt på 100 poeng. Dersom mennesker som lever i dag tar IQ-testen fra 1930-tallet, vil de i gjennomsnitt skå

Pseudoarbeid er oppgaver vi gjør på jobben som egentlig er overflødige og meningsløse. I psykisk helse er vi pålagt å dokumentere og følge prosedyrer i en slik fra at jeg mener nesten halvparten av de vi gjør kvalifiserer som pseudoarbeid. Det er tragisk!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.  Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden skal jeg snakke om en av de viktigste bøkene jeg har lest i år, nemlig «Pseudoarbejde - Hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting». Den er skrevet av antropologen Dennis Nørmark og filosofen Anders Fog

Det er ikke så sjelden at dameblader ringer for å be om en uttalelse. Ofte sier jeg nei, fordi jeg ikke vet noe om tema, men av og til sier jeg «ja» selv om jeg vet minimalt om tema. Denne gangen ringte Kamille for å snakke om Marit Sofienlund Almquist. Hun hadde visstnok et nyttårsforsett som gikk ut på å si ja til alle utfordringer. Hun skulle gjøre alt det hun i utganspunktet var redd for, og spørsmålet fra journalist Gry Hartvigsen lød som følger: Hva skjer med både hode og kropp når vi gjør noe vi er redd for? Hva er såkalte gode utfordringer (for noen ting er det rett og slett ikke forsvarlig å utsette seg selv for), mener Gry. Hvor går grensen for en sunn utfordring og det å utsette seg selv for unødvendig «fare»?Dette er et sentralt spørsmål i psykologien. Eksponeringsterapi handler om å utsette seg for ting man er redd for og gjennom eksponering avlære unødvendige fryktreaksjoner. Dette er en behandlingsform med gode meritter, men mange påstår at de har gjort ting de er redde for hele livet, og ikke

I denne episoden skal jeg introdusere deg for en forståelse av sosial angst basert på følelsespsykologi. Denne forståelsen vil også ha implikasjoner for hvordan man håndterer sosial angst. I andre del av episoden skal jeg gå mer inn på hvordan vi kan håndtere egen sosial angst, men også hvordan vi på best mulig måte hjelper andre med slike problemer.Ut over betraktninger om sosial angst basert på følelsespsykologi, har jeg mitt eget forslag til hvordan man blir kvitt sosial angst. Kort sagt handler det om å fokusere mindre på seg selv, og mer på andre. Noen vi si at det eneste de tenker på er andre, men ofte så tenker de på andre i den forstand at de lurer på, eller frykter, hva de andre tenker dem selv. Man har altså fokus på andre, men fokuset er likevel indirekte på hvordan vi selv oppleves (av de andre), og det er denne påtrengende selvbevisstheten som kan genererer ulike former for sosialt ubehag. Vi du vite mer om sosial angst eller sosial fobi, må du klikke på lydsporet i toppen av denne artikkelen.&nb

Denne episoden skal blant annet handle om humør. Humøret vårt skifter fra dag til dag, og noen ganger fra time til time. Humøret har en sterk påvirkning på våre opplevelser, holdninger, selvbilde og motivasjon. Siden humøret svinger, risikerer vi at alt annet vi foretar oss svinger i takt med humøret. De klokeste av oss lar ikke vår egen selvfølelse påvirkes av humøret vårt fra dag til dag, ettersom det innebærer at vi får en svært svingende og ustabil selvfølelse. Det kan også vært lurt å la andre faktorer som motivasjon, holdning og livsgnist være så fristilt som mulig fra humørsvingninger. Det finnes selvfølgelig også de som har et ganske stabilt humør, noe som kanskje gjør at det er lettere å oppretthold mental balanse. Dersom humøret er en avgjørende faktor for psykologisk likevekt og velbefinnende, er spørsmålet i hvilken grad vi kan være med på å regulere vårt eget humør. Det spørsmålet er det skrevet mange bøker om, og i det første segmentet i dagens episode skal jeg oppsummere en av dem. Det er boken

Jeg var på besøk hos DPS Nidaros som hadde en samling på Kvilhaugen gård på toppen av Trondheim, 25. januar 2019. I denne episoden kan du få med deg siste del av mitt innlegg. Det dreier seg mye om ulike typer grupper og innfallsvinkler til å få det bedre når man sliter med psykisk helse. Mer generelt handler det om hva man bør gjøre for å leve best mulig, og jeg har et forslag, du som hører mye på SinnSyn, har hørt før. Jeg mener at dersom du har fire timer i uka til deg selv eller til helsefremmende aktiviteter, så er det dumt å bruke alle timene på én ting. Her har jeg støtte i forskning som sier at såkalt «cross-training» gir deg bedre og raskere resultater på flere parameter enn spesialisering på ett området. Dette gjelder ikke  nødvendigvis innenfor idrett, men det gjelder i forhold til selvutvikling. Det vil si at fire timer i uka på et helsestudio vil ha en god og forebyggende effekt mot depresjon, samtidig som det sannsynligvis vil gi deg mer energi og kanskje en høyre grad av tilfredsstill

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.Denne episoden ble så lang at den måtte fordeles over to episoder. Jeg har dreve med grupper i 13 år, og jeg håper jeg kan gjøre det resten av min yrkesaktive liv. Som psykoterapeut er det i gruppeterapi jeg har funnet min plass. I denne episoden skal du få et gjenhør med denne formen for terapi. Mye av dette har jeg sagt før, og jeg har snakke om det i tidligere episoder, men her får du en lengre innføring i den behandlingsformen som ligger mitt hjerte nærmest. Kanskje er dette for spesielt interesserte, men som vanlig håper jeg at det også kan være relevant for «folk flest». Du skal få være med til et fored

I dagens episode gjester jeg et seminar på Universitetet i Agder. Vi befinner oss i et auditorium i 3. etasje med mange interesserte sosialfaglige studenter. Mitt bidrag er i form av en samtale med Tore Johnsen. Vi har ingen konkret plan for vår samtale, men lar vår intuisjon og interesse vise vei. Det ender med at vi snakker mye om hjelperollen, samfunnet og hvilke faktorer som enten svekker eller styrker menneskers psykiske liv. Et vanlig problem i hejperollen er at man hjelper for mye. Dette er kanskje også et generelt problem hos mange mennesker.Når vi eksempelvis skal støtte en venn, en kollega eller et familiemedlem som har det vanskelig, ser vi det ofte som vår oppgave å ”fjerne” den vanskelige følelsen. Kanskje er vi for raske til å si at ”det går bra” eller ”du må ikke tenke slik” og så videre. Faren er at vi ikke gir rom til de følelsene som faktisk er til stede, men isteden ivrer så mye etter å avhjelpe den andres smerte at vi rett og slett undergraver den andres opplevelse. Kanskje er det en form

Karin Moe Hennie er danser og tekstforfatter og jobber med diverse kunstprosjekter. Jeg kjenner henne ikke, og jeg har vel heller aldri møtt henne, men jeg var med på et par TV-opptak i forbindelse med ett av hennes prosjekter. Prosjektet het «Livets ensomme dans», og første episode handlet om livets begynnelse. Jeg var gjest i programmet og snakket med psykiater Karl Erik Karlsen om hva som skal til for å bli et trygt barn som igjen kan bli en trygg, sunn og modig ungdom og voksen. Tilknytning er nøkkelordet samtidig med begrepet relasjon. I musikkvideoen hører vi Per Fugelli undre seg over hva som skaper det gode møtet mellom to mennesker. Han snakket mye om hva som var elementærpartiklene i det intersubjektive feltet.I denne episoden skal jeg først snakke litt om hva som gir det beste utgangspunktet for en trygg og god oppvekst. Deretter spiller jeg av samtalen med Karl Erik Karlsen som handler om starten på et menneskeliv. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på We

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnS

I flere tidligere episoder har jeg snakket om humor som et viktig element for psykisk helse. Jeg opplever humor som en slags leken holdning til tanker og følelser, og jeg mener det kan være noe av det mest forebyggende og velgjørende som finnes for menneskets mentale liv. Mange utviklingspsykologiske teorier vektlegger leken som en sentral forutsetning for å modnes som menneske. Barna i parken og på lekeplassen husker, gynger, spiller fotball, jager hverandre, roper og ler. Det er en helt naturlig atferd for sunne barn. Mellom barnas indre fantasiverden og den ytre virkeligheten finnes det et rom hvor leken spiller en viktig rolle som bindeledd.Det er ikke så vanlig at voksne mennesker leker på samme måte som barn, og for meg personlig er det helt unaturlig å leke på denne måten. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person. Ofte har jeg en leken tilnærming til mye av det jeg foretar meg, og her spiller humor og evnen til å sjonglere med ideer en viktig rolle. Det er denne typen lek jeg ofte sikter til nå

I god psykoterapeutisk ånd har jeg tenkt at det vi er mest redde for, er det vi bør utforske, og derfor har min egen dødsangst fungert som en slags kilde til mange av mine skriveprosjekter og nysgjerrighet rundt menneskets eksistensvilkår. Spørsmålet er om dette er riktig vei å gå.Bør man tenke mer på døden for å forsone seg med sin egen dødelighet? Lever vi friere dersom vi slipper å bruke masse energi på å distrahere oss selv fra livets mest grunnleggende realitet, nemlig det faktum at vi ikke lever evig. Kan en underliggende dødsangst være kimen til et langt liv på flukt fra noe vi uansett ikke kan flykte i fra?I så tilfelle kan det hende at døden er noe vi må stirre i hvitøyet, og noe vi må lære oss å tåle for å leve på en god måte. Det kan også hende at tanker om døden eskalerer dødsangsten og gir oss et langt liv i panikk for det uunngåelige. I så tilfelle kan det hende at vi er best tjent med å tenke minst mulig på døden, og heller ta et glass whisky når tanker om døden melder seg i vår bevis

I flere tidligere episoder har jeg snakket om egoisme, narsissisme, antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse, sosiopati og psykopati. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. I denne episoden skal jeg fortsette i dette sporet, men denne gang med fokus på mordere, seriemordere og spørsmålet om tilregnelighet. Jeg vil nevne flere kjente seriemordere, men du skal bli best kjent med David Berkowitz som opererte under navnet Son of Sam. I løpet av sommeren 1976 drepte han seks personer i New York. Han påstod at han var beordret av deomoner, ønsket å klassifiseres som utilregnelig på grunn av psykose, men ble til sist avslørt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraske

Negative følelser og smerte er helt sentralt i et meningsfullt liv. Det er mer tilfredsstillende å fullføre et maraton enn å spise opp en sjokoladekake, selv om et maraton er forbundet med blodslit og smerte. Når målet er nytelse og positive tanker, går vi glipp av dybden som gjør livet edelt og verdifullt.Sommeren 2018 leste jeg boken til Mark Manson - «The subtile art of not giving a fuck - A counterintuitive approach to living a good life». Jeg fikk anbefalt boken av en venn som heter Kjetil Nordbø. Det var en New York Time bestselger på den tiden, noe som passer meg bra, ettersom jeg har for vane å lese de mest solgte populærpsykologi-bøkene.Mark Manson begynte som en litt uansvarlig og rampete ungdom som lærte av sine feil. Han begynte å blogge om egne livserfaringer, og gradvis ble han klokere og klokere for egen maskin, men sannsynligvis har han supplert med en del litteratur for å komme til en del artige innsikter. Mark Manson skriver på en måte en anti-selvhjelpsbok, som likevel er en selvhjelps