Store Spørsmål Til Frokost

I denne episoden skal jeg blant annet snakke om Melanie Klein. Hun var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori. Hennes ideer er spennende, men ikke alltid like lett å begripe. Hennes skriftlige arbeider er både dramatiske og voldsomt psykoanalytiske. Hun påstår at et lite barn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, noe som for øvrig også gjelder en del voksne mennesker. Hva mener Melanie Klein når hun sier at barnet ikke kan ha to tanker i hodet samtidig?I denne episoden skal vi belyse en teori som viser hvordan barn deler verden opp i «godt» og «ondt». Ofte vil barnet veksle mellom å se foreldrene som utelukkende gode, mens i andre situasjoner ser barnet foreldrene som «onde». Det gode og det onde blandes ikke sammen i barnets fantasiverden, og det skaper en del utfordrende mellommenneskelige dynamikker. Det er også disse aspektene som ligger ved kjernen av mange av våre største utfordringer i barneoppdragelse. Dersom vi ønsker

I denne episoden skal vi ta fatt på det som kalles for nyere psykoanalytiske perspektiver eller relasjonell psykoanalyse. Her finnes det mange teoretikere, men fellestrekket er at alle fokuserer på at mennesket er motivert av relasjoner, og teoriene baserer seg på tanken om at personligheten blir dannet og utformet gjennom kontakten med andre.Den første teoretikeren er Fairbairn. Han tenker at mennesket primært er kontaktsøkende, og at selve kontakten er motivasjonen for samspill med andre, og ikke bare driftstilfredsstillelse, slik Freud mente. Fairbairn tenker at barn i kontakt med andre kan oppleve kontakten som lystbetont eller vondt og destruktivt.Lystbetont kontakt gjør at barnet blir nærværende og oppmerksom i samspillet, det opplever trygghet, lærer seg selv å kjenne i møte med andre, og det lærer seg å skape nye og gode relasjoner. En vond kontakt fører derimot til splittelser i barnets indre forestillinger om seg selv og andre.Den vonde siden fortrenges ved at barnet sier til seg selv at «De er gode

Psykisk forsvar beskytter oss mot mentalt sammenbrudd eller overbelastning, men omkostningene er en form for utroskap mot egne følelser, tanker og virkelighten. Det kan være lurt å ha litt oversikt over forsvaret, så man ikke går bak ryggen på seg selv!Hei og velkommen til episode 33 som skal handle om forsvarsmekanismer. Dette er et tema jeg har hatt oppe i podcasten tidligere. I denne episoden blir det derfor en del repetisjon, men jeg innbiller meg at menneskets psykiske forsvar er et tema man med fordel kan tenke på mer enn en gang.Akkurat som kroppen har et immunforsvar, har psyken altså et tilsvarende beskyttelsessystem som kalles forsvarsmekanismer. Det psykiske forsvaret sørger for at vi ikke opplever sammenbrudd, og et slikt forsvar er en nødvendighet hos alle mennesker. I møte med traumer, kriser og store tap kan forsvaret holde oss oppegående og sørge for at vi håndterer livet til tross for store belastninger. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. De

Velkommen til episode 32. I dag skal jeg snakke om Sigmund Freud. Freud regnes som psykoanalysens far, og han er en av de mest kontroversielle og innflytelsesrike personene gjennom tidene. Det var arbeidet hans innenfor psykoseksuelle stadier og psykoanalytiske teorier som gjorde ham populær, men det tok lang tid før folk aksepterte ideene hans. I dag er deler av hans teorier avvist, men mange av hans mest sentrale konsepter har vist seg å være treffende og innsiktsfulle beskrivelser av menneskets psykologi.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stim

Da er det klart for episode 31. Her får du fortsettelsen fra forrige gang, men før vi tar turen til Grimstad, vil jeg si noen få ord om hvorfor jeg er så opptatt av akkurat denne tematikken. I min hverdag på psykiatrisk poliklinikk, sitter jeg også i inntaksteamet. Der bestemmes hvem som skal få rett til helsehjelp på bakgrunn av søknader fra fastlegen. I perioder er det mange søknader, og mange blir dessverre avvist. Et ganske dystert, men interessant faktum, er at over halvparten av søknaden til poliklinikken, i enkelte perioder, er rehenvisninger. En rehenvisning betyr rett og slett at personen har vært til behandling for psykiske plager tidligere, men av ulike årsaker har fått et tilbakefall og søkes inn på nytt for mer behandling. Siden det er så mange rehenvisninger, er det nærliggende å tro at de som får hjelp i poliklinikken ikke får den hjelpen de trenger eller at hjelpen ikke er tilstrekkelig eller har noen langvarig effekt. Man kan forestille seg mange årsaker til en slik hypotese. TAKK FOR AT

Velkommen til episode 30. I flere av de kommende episodene skal du få være med til Grimstad. Jeg skal legge ut en serie forelesninger jeg har holdt på Universitetet i Agder, og her altså avdeling Grimstad. Tema er utviklingspsykologi, men som vanlig er mitt mål å koble teori mot praksis og levd liv. Jeg ønsker at psykologisk teori skal fungere som et verktøy i hverdagen, og i de kommende episodene vil du bli kjent med en rekke av de mest fremtredende teoretikerne innenfor psykologifaget. Jeg håper at jeg klarer å formidle hvordan disse teoriene ikke bare hører til på universitetene og i akademia, men faktisk har stor relevans for hvordan vi forstår oss selv og lever vårt liv, hvordan vi oppdrar barn, og hvordan vi kan skape mer harmoni i eget liv og styrke våre relasjoner til andre, for å nevne noen sentrale områder. En del av temaene har jeg vært inne på i tidligere episoder, men mye er også nytt. Dagens episode tar for seg ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Jeg snakker også litt om min egen hverd

Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtalen. Selvet er et tema jeg har grublet mye på, og noen ganger tror jeg at problemer med å leve med seg selv handler om en grunnleggende misforståelse rundt hvem vi egentlig er. Dette er et tema som er både komplisert og enkelt på samme tid. Deler av samtalen er klippet ut av hensyn til publikum som har bedt om å have på en podcast. Det betyr at enkelte overganger kan virke litt malplasserte, men stort sett håper jeg du finner en rød tråd gjennom denne samtalen.Velkommen til en fredag formiddag på Huset i Vågsbygd.Et mentalt selvmord refererer til en gjennomgripende forandring i hvordan vi definerer og identifiserer oss selv. I denne sammenhengen handler det om en umåtelig innsikt i hvordan negative tanker, destruktive følelser og et ego i underskudd lurer oss in

Velkommen til episode 28. I dag skal jeg snakke om hvordan overdreven skyldfølelse kan bli et alvorlig psykologisk problem, og jeg skal se på patologisk skyldfølelse i et utviklingspsykologisk perspektiv. Barn som utsettes for krenkelser og urettferdighet fra voksne, kan lett føle at det er deres skyld. Dette fenomenet kan forklares ved hjelp av innsikt i en del grunnleggende psykologiske mekanismer. En teoretiker som heter Fairbairn oppsummerer dette fenomenet i setningen som sier at det er bedre å være en djevel i en verden styrt av Gud, enn en engel i helvete. Hva han mener med dette, skal du snart få en forklaring på.De mekanismene som Fairbairn bygger sine utviklingspsykologiske antakelser på, er blant annet et fenomen som kalles splitting. Det betyr grovt sett at mennesket deler opp sitt syn på seg selv og verden i godt og ondt. Enten er man god eller ond, og nyansene uteblir. Et unyansert blikk på verden kan skape mange problemer og konflikter for mennesker, noe jeg også skal komme inn på i dagens epis

I dag skal jeg jeg snakke om hvordan «kjernen» i vårt psykiske liv påvirker alle våre opplevelser. Kjernen i vårt psykiske liv kalles av og til for personlighet, identitiet, selvet, ego eller selvfølelse. Kjært barn har mange navn. Hva vi kaller det er kanskje ikke så nøye, men hvordan denne kjernen styrer våre tanker, føler og handlinger er ganske viktig å legge merke til. Av og til er vi fanget av et ego som pisker oss gjennom livet uten pauser. Det krever at vi presterer på vårt beste hele tiden, og overdrevent høye krav gjør at det blir vanskelig å nyte livet.I denne episoden skal jeg først snakke litt om mekanismene i vårt eget ego. Deretter skal jeg vende meg mot det som kalles for «flink pike syndrom». Det er sånn at store deler av våre psykologiske drivkrefter ligger utenfor vår egen oppmerksomhet. Ofte er det slik at vårt eget indre liv er programmert på en måte som gjør livet mer slitsomt og anstrengende enn det strengt talt må være.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverø

Velkommen til episode 26 som blir litt annerledes. I dag skal du få en litt annen side ved WebPsykologen. I tillegg til å være psykolog og over middels interessert i psykologisk og filosofisk teori, er jeg også interessert i religion. Jeg har i mange år definert meg selv som ateist, men i dag definerer jeg meg som agnostiker. Det er det en grunn til, og denne grunnen er jeg i ferd med å skrive flere bøker om. I lang tid har jeg forsøkt å finne gode argumenter mot mine ateistiske tilbøyeligheter. Jeg har forsøkt å argumentere mot meg selv fra et religiøst ståsted. Det krever at jeg forstår de mest sentrale ideene i religion, og for å skaffe meg denne kunnskapen har jeg vært en aktiv deltaker i ulik menigheter gjennom flere år. Det har vært en prosess hvor jeg har forsøkt å belyse (først og fremst for meg selv) de store spørsmålene både fra et troende og et ikke troende perspektiv.Jeg er altså lidenskapelig opptatt av både filosofi og psykologi. Dette har vært interesser som har fulgt meg hele livet. Bak disse

Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiskeomsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeli

I dag skal jeg snakke om omsorg og oppvekst. Som foreldre lærer vi barna våre å takke for maten, sykle, svømme, spille fotball og gjøre lekser. Foreldre hjelper barn med veiledning og tilegnelse av nye ferdigheter i den ytre virkeligheten, men foreldre hjelper også barna med et lignende prosjekt i deres indre liv. I tillegg til å svømme og lignende, må barnet bli kjent med sitt indre liv. Det må lære seg å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Det må ha oversikt over sinnets bevegelser for å tilpasse seg ulike situasjoner og ha det bra med seg selv. I denne prosessen, hvor barnet skal forstå seg selv på innsiden, spiller omsorgspersonene en viktig rolle. Det ansikt til ansikt med foreldre at barnet lærer om sitt indre liv. Barnet leser om seg selv i foreldrenes ansikt. Gode foreldre har evnen til å leve seg inn i barnets sinn og samtidig speile denne forståelsen gjennom tilpassende ansiktsuttrykk emosjonell kommunikasjon. I dag skal vi se på det som kalles mindsight eller mentaliseringsevne. Det vil si evne

Dagens tema er games people play. I denne episoden skal du få en introduksjon til Eric Berne som har skrevet boken som nettop heter «games people play». Deretter skal du få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om de mellommenneskelige spillene i et foredrag fra januar 2017.Eric Berne har altså skrevet boken “Games people play” i 1964. Det er blant de første populærpsykologiske bøkene på markedet, og selv om den er av eldre årgang, er det en fantastisk bok. Eric Berne gjør psykologisk teori til allemannseie, og nettopp et slikt prosjekt har vi sans for i WebPsykologen.Ideen i boken er at mennesker lever sine liv ved å engasjere seg i ulike “spill”. Det er ikke snakk om sjakk eller ludo, men det er snakk om mellommenneskelige spill, eller mønstre i måten å omgås på. Det er flere grunner til at mennesker spiller “relasjonelle spill”. Noen vil unngå å konfrontere virkeligheten, noen vil unngå konfrontasjon med egne følelser, noen vil unngå en erkjennelse av sine underliggende motiver, noe spiller f

Dagens tema peker helt tilbake til Sigmund Freud. I denne episoden skal jeg begynne med å referere fra en artikkel jeg har skrevet om dette tema. Deretter skal du få være med inn på Universitetet i Agder hvor jeg holdt et foredrag om hvordan vi påvirkes av fortiden. Mange av teoriene i kjølevannet av Freud har fokusert på hvordan menneskers erfaringer og fortid påvirker hvordan vi tenker, føler og handler i dag. Vi tror kanskje at vi tar objektive og rasjonelle avgjørelser i mange situasjoner, men oftere enn vi tror er alle våre innskytelser influert av fortiden uten av vi er klar over dette.I denne podcasten drøftes også det faktum at vi av og til glemmer navn. Handler det om dårlig hukommelse, eller er dette også et fenomen som har røtter i ubevisste krefter vi ikke makter å vedkjenne oss? Tør du å lodde dybden i deg selv?TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens b

I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» På NRK P1. Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne podcasten. I denne episoden vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende. Du får også høre samtalen med Margrete Nåvik mot slutten av dagens episode.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan a

Hei og velkommen til episode 20. Dagens tema er skam. I september 2016 ble jeg invitert til å delta i en debatt om skam på protestfestivalen i Kristiansand. Debatten ble ledet av Rut Helen Gjævert fra VG, og hele debatten ble streamet på VGTV. Rut Helen har jobbet for VG i fire år. Hun har også en historie som avhopper fra et religiøst samfunn, og hun er opptatt av hvordan lukkede menigheter og sekteriske bevegelser kan påføre folk usikkerhet og en følelse av skam under oppsyn av en streng Gud. Jeg synes det var en spennende samtale med mange perspektiver rundt et viktig tema. Jeg ble invitert fordi skam er et sentralt tema i boken jeg har skrevet om selvfølelse.Skam er en følelse som har til hensikt å dempe følelser av mer positiv karakter. Det kan rett og slett fungere som en «klam hånd» over iver, glede, stolthet og andre positive sinnsstemninger. Hvorfor har vi en følelse som får oss til å krype sammen? Hvorfor har vi en følelse som bremser de positive følelsene? Mye skam er som å kjøre gjennom livet med

Noen mennesker tar seg til rette uten å tenke på andre. Noen forsøker å tilfredstille alle andre, men glemmer å tenke på seg selv. Noen mennesker gjemmer seg bak en mur av mistillit og tenker alltid det verste om andre, mens noen mennesker er langt mer åpne og vennlige. Hvordan dannes menneskets personlighet? Hvilke faktorer er med på å forme oss? Og ikke minst, er det mulig å endre seg? Dette er sentrale spørsmål i dagens episode. Jeg vil på forhånd beklage litt dårlige lydforhold i dette opptaket. I denne episoden referer jeg til følgende plansje: TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for

Hei og velkommen til episode 18. Denne gangen skal du få høre et foredrag fra september 2016. Tema i denne episoden er måter å forstå mennesker på. Det handler om hvordan vi skal forstå våre utfordringer fra så mange innfallsvinkler som mulig. I dette foredraget rir jeg en av mine største kjepphester gjennom tidene. Jeg har alltid vært opptatt av selvutvikling og hvordan mennesker kan forandre seg eller få det bedre. Spørsmålet i dette foredraget er hva som egentlig hjelper mot psykiske plager. Hva kan vi gjøre når vi opplever for mye stress, depresjon, angst, stadig motløshet, kroppslige plager, mangel på energi eller andre utfordringer i hverdagen? I foredraget refererer jeg stadig til en plansje. Det er den du ser her:  Gjennom hele året har jeg reist mye rundt i Norge og snakket om psykisk helse for «folk flest». Litt av hensikten med disse foredragene, har vært å promotere boken jeg har skrevet om selvfølelse. I hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært interessert i å formidle psykologi på en let

I denne episoden skal du få høre et foredrag fra 2014. Det handler om psykologiske endringsprosesser og negative leveregler. Mange av oss lever etter noen livsmønster som styrer livet vårt i negative retninger. Disse mønstrene er gjerne noe vi har med oss fra barndommen, og noen av dem ligger dypt forankret i vår personlighet. I denne episoden skal vi undersøke om negative leveregler er noe man kan endre på, vel vitende om at gamle vaner er vonde å vende. Men vi skal også undersøke sammenhengene i disse livsmønstrene og se på hvordan mer eller mindre ubevisste mønstre kan påvirke livet vårt.Uten at vi vet det, kan vi være offer for noen negative leveregler som hindrer oss i å nå våre mål og utnytte vårt egentlige potensial. I så fall er det viktig å være litt psykologisk detektiv og avsløre disse mønstrene. Velkommen til en ny episode av WebPsykologens podcast. Negative grunnleggende leveregler er langsiktige mønstre. De sitter som regel dypt inni oss, og i likhet med gamle vaner, er de ofte vonde å vend

Velkommen til episode 16. I dag skal jeg ta deg med inn på gruppeterapeutisk poliklinikk. Jeg har min hverdag i gruppeterapi. Her sitter jeg med åtte andre mennesker som har ulike utfordringer i livet, og de er i gruppeterapi for å utvikle seg. Symptomene kan være alt fra depresjon, angst, personlighetsproblematikk, usikker identitet, lav selvfølelse og mye annet. Uansett hvilke plager man har, er det ofte i relasjon til andre at problemene kommer til overflaten. Poenget i mine grupper er å skape en arena hvor man lærer å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det kalles gjerne for evne til mentalisering.Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. Foredr