Store Spørsmål Til Frokost

Her kommer siste innslag fra filosofifestivalen 2021. Det er duket for filosofisport. Vi skal på stående fot forklare og utbrodere ord og konsepters betydning på en scene. Vi er samlet på Verven, en bar vegg i vegg med Victoria hotell i Kragerø. Jeg er på lag med turbo-filosofen og kantianeren Anita Leirfall. Motstanderlaget består av filosof og fysiker Hans Herlof Grelland og NRK sin tidligere husfilosof, Elin Svenneby. Det er selvfølgelig litt skremmende å stå på en scene og holde små foredrag på 1 minutt, som både skal være relevante, og helst litt morsomme. Bortsett fra det nervepirrende aspektet, synes jeg at dette er en fantastisk fin øvelse. Jeg har gang på gang argumentert for at mental fleksibilitet, evnen til å tenke nytt og annerledes om alt mellom himmel og jord, er en måte å opparbeide seg «mentale muskler» på. Jeg mener at vår evne til å sette ting på spissen, lage hensiktsmessige metaforer, se ting fra diametralt motsatt ståsted (også kalt jernmanns-argumentasjon; i motsetning til stråmann

De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at j

I begynnelsen av september 2021 deltok jeg på filosofifestivalen i Kragerø for 5. gang på rad. Det var fint vær, forholdsvis varm, og jeg hadde med hele familien. Vi badet og spilte fotball mellom filosofiske økter. Karegrø er et sted jeg besøker årlig, stort sett i forbindelse med denne festivalen, og denne lille perlen av en kystby leverer hver eneste gang. Det er en blanding av menneskene, de filosofiske ideene, strandliv, iskiosken og hotelle Victoria som gir en opplevelse av de sjeldene.I de neste episodene skal jeg ta deg med til denne festivalen, som jeg selv mener er den mest interessante og hyggeligstefestyvalen i Norge. Her er det kloke hoder som får deg til å tenke tanker som gir strekkmerker i hjernen, men også mye humor og mental gymnastikk av det lekne slaget.Jeg skal poste 3 episoder fra denne festivalen, som altså hadde tid som tema. Den første av disse tre episodene er ganske seriøs, mens den neste fungerer mer som et skråblikk på tid i et psykologisk perspektiv, og den siste episoden tar deg

R. L. Stevensons roman The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde er et fremtredende eksempel på viktoriansk fiksjon. Navnene Jekyll og Hyde har blitt synonymt med multippel personlighetsforstyrrelse.Dr. Jekyll og Mr. Hyde er altså en kortroman av Robert Louis Stevenson utgitt i 1886. Dr. Jekyll, som er en høyt ansett lege, eksperimenterer med å atskille de gode og onde karakterelementene i sin egen personlighet, og oppnår å inkarnere sine mest djevelske instinkter i en skikkelse han kaller Mr. Hyde. I denne skikkelsen begår han så de verste forbrytelser. Deretter kan han fungere normalt, vennlig og sosialt akseptabelt i sin dr. persona som heter Jekyll. PatreonDe siste segmentene i denne episoden var hentet fra et lengre foredrag om det gode og det onde i menneske med referanser til grøsseren av R. L. Stevenson. Vil du høre hele foredraget, kan du gå til episode «#36 - Dr. Jekyll og Mr. Hyde» på min Patreon-side.Vil du ha hele foredraget, samt mye mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå

Å forstå oss selv og virkeligheten er en krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men fremtvinger en unyansert virkelighetsoppfattelse som svekker vår livskompetanse på lengre sikt.Jeg er bekymret for klima, og jeg innser at jeg har en fråtsende livsførsel som er med på å tvinge moder jord i kne. Det er en stor kløft mellom min måte å leve på og mine idealer om miljøvern. Denne kløften er smertefull, og det ville være behagelig å stemme på et parti som avviser klimaendringer, men jeg tror det vil svekke min evne til å leve bærekraftig. Altså er smerten viktig.Kulturen er full av fortellinger som tilbyr oss enkle og forløsende forklaringer som fritar oss for ansvar, smerte og en mer realistisk livsbevissthet.I dagens episode skal jeg snakke om ulike forståelser av menneskers utfordringer. Jeg er selv bekym

Dagens episode skal dykke ned i det relasjonene landskapet. Jeg skal se på ulike typer vennskap og hva som binder dem sammen. Jeg skal også undersøke parforhold. Gode parforhold er types sett forankre i gode vennskap, og da er det nok en gang interessant å utforske grunnsteinene i gode vennskap. Velkommen til en vennskapelig episode av SinnSyn.AvslutningHvordan vi omgås venner er altså blant de viktigste faktorene i et (psykisk) helseperspektiv. De fleste av oss vet at vennskap er viktig, men det er ikke sikkert vi vet akkurat hvorfor det er så viktig. Hundrevis av artikler i velrenommerte tidsskrifter kan begrunne relasjonens avgjørende plass i menneskelivet.I løpet av livet vil vi i gjennomsnitt få 396 venner, men kun 1 av 12 vennskap er langvarige. Hvis vi ikke har noen venner, viser det seg at det er svært helseskadelig. Det er faktisk skadeligere å være uten venner enn det er å røyke eller være overvektig.En studie fra 2004, publisert i American Social Review, kan fortelle oss at det gjennomsnittlige ant

Hjernen er plastisk og det betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er jo nettopp det jeg kaller SinnSyn i denne podcasten ved samme navn.Når jeg da oppretter det jeg kaller et mentalt treningsstudio, er det fordi jeg mener at det finnes praksis og øvelser som kan forankret psykologi og filosofi i livet på en berikende måte. På det mentale treningsstudioet har jeg derfor fokus på øvelser som skal forankre de beste ideene fra psykologi og filosofi i livet vi lever. Gjennom et planlagt treningsprogram, eksklusive episoder av podcasten, innføring i mindfulness meditasjon og meditasjonsveiledning kan medlemmene trene «mentale muskler» når som helst via sin smarttelefon.Hvilke psykologiske eller mental gymnastiske øvelser

Tusenvis av eksperter har et arsenal av råd som skal hjelpe deg til det gode liv, men det er omtrent umulig å ytte til alle sammen. Hva kan vi gjøre?I denne episoden skal jeg tilbake til overordne perspektiver på et sundt liv. Hva vil det si å leve godt, meningsfullt og sundt? Tusenvis av eksperter har et arsenal av råd som skal hjelpe deg til det gode liv, men det er omtrent umulig å lytte til alle sammen. Hvis vi skal følge alle råd, får vi simpelthen ikke tid til å leve. Da er spørsmålet om det er mulig å orientere seg i jungelen av gode råd på en måte som skaper oversikt og initiativ til å gjøre noe med eget liv, istedenfor å bli overveldet, apatisk og oppgitt. Jeg mener at et slikt kart over et sundt liv er tilgjengelig, og jeg mener vi bør bruke det for alt det er verdt. Jeg skal altså tilbake til en av mine viktigste kjepphester, men først skal jeg snakke litt om søvn. Jeg skal snakke om søvn fordi det er ett aspekt ved god helse blant tusenvis av andre. Jeg bruker det som springbrett til å snakke mer

Det ser ut til at mange menn med psykiske problemer ikke får den nødvendige og passende behandlingen. For eksempel er det opptil dobbelt så mange menn som har depresjon, enn det er menn som er i behandling for det. Dette skyldes en rekke viktige barrierer, og nettopp det er tema i dagens episode av SinnSyn.Det er nok delvis sant at kvinner ofte ser etter en partner med høyere status, men når de nå ser oppover, er det ingen der. Kvinner utdanner seg mer og vinner stadig mer terreng i arbeidslivet. Mennene sakker akterut, og de blir mindre populære som partnere. Det fører dem inn i ensomhet som igjen genererer en rekke ulike plager, både fysisk og psykisk, noe som viser seg å kulminere i et liv som varer 7 år kortere, og dette livet er i tillegg svært hardt belastes med sykdom. Dette er tragisk. Nå skal du få være med til en foredrag hvor jeg reflekterer videre ovr mannens rolle i samfunnet fra 1800-tallet og frem til i dag. Hvordan skal vi forstå den sårbare mannen som i stadig stigende grad spilles ut på live

Som klinisk psykolog i gruppeterapi på en allmennpsykiatrisk poliklinikk tenker jeg bredt på behandling av psykiske plager. Jeg ser for meg at mennesker er mer eller mindre fanget av sine mentale mønstre. Noen overveldes av følelser og handler impulsivt, mens andre handler tilsynelatende mer ettertenksomt, uten å innse at de gjentar gamle uvaner uten å legge merke til det. Andre bruker hodet på en så intellektualiserende måte at det ikke blir plass til en eneste følelse, og de ender opp med et liv som oppleves flatt, grått, rasjonelt og trist. For å avhjelpe symptomer på angst, depresjon eller mellommenneskelige vanskeligheter, må vi styrke vår evne til å være bevisst. Når vi ikke lever det livet vi hadde sett for oss, kan det hende vi må være mer bevisst det vi tenker, føler og handler på ved de avgjørende momentene i løpet av en dag. Vi må forstå hvorfor vårt «indre liv» fabrikkerer opplevelser uten den livskvaliteten vi ønsker oss.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv,

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk. I dagens episode skal jeg først se på de negative konsekvensene som følger av mobbing eller mishandling gjennom oppveksten, og dernest spille av et foredrag hvor jeg snakker mer generelt om negative grunnleggende leveregler og hvordan vi kan endre på denne typen livsmønstre som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Velkommen til en skjematerapeutisk episode av SinnSyn.Denne episoden baserer seg på denne artikkelen:Misbruk, mistillit & mobbingPatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring grunnleggende negative leveregler.Levereglene forteller oss altså noe om hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et svikten

I episoden som heter «hjernehalvdelenes psykologi» her på SinnSyn, og i episoden som heter «Venstre og høyre hjernehalvdel» på SinnSyns Patreon-side, snakker jeg om ulike avdelinger i hjernen og hva de jobber med. Hjernen er en utrolig anordning med en vanvittig kapasitet. Den utgjør omtrent 2 % av kroppsvekten vår, men bruker over 20 % av energien. Det er fordi dette er sete for alle våre opplevelser og bevegelser. Det er også mange som mener at hjernen har skjulte kapasiteter som undergraves av måten vi lever og tenker på, og og kanskje er det slik at flere av de litt avantgarde spirituelle retningene på var tids åndelige koldtbord tilstreber å åpne for mer innsikt i hjernens skjulte kapasiteter. Hvis vi har mer spirituelle egenskaper og mystiske kapasiteter, så er det sannsynlig at disse holder hus i høyre del av hjernen. Dette er et uhyre spennende tema, og jeg har derfor valgt å lage nok en episode om forholdet mellom den høyre og den venstre delen av hjernen vår. Velkommen til en halvspirituell og nevro

Valgmuligheter har økt i takt med velstand og ny teknologi. Ved hvert valg er det flere alternativer, noe som vanskeliggjør avgjørelser og øker sjansen for å velge feil. Dette er stressende!Det er filosofen Albert Camus som stilte følgende spørsmål: «Skal jeg ta livet av meg selv, eller ta en kopp kaffe?». Poenget hans er at valg venter oss i enhver livssituasjon og i ethvert øyeblikk.I senere tid har valgmulighetene våre dessuten økt i takt med velstand og ny teknologi. I tillegg er hvert valg beheftet med stadig flere alternativer, og flere alternativer betyr vanskeligere avgjørelser og større sjanse for å velge feil. Det øker byrden ved ethvert valg, og stressnivået eskalerer under vissheten om mulighetene for å velge feil i et hav av muligheter.Innenfor områder som livsstil, helse og økonomi har vi hundrevis av muligheter, og de færreste av oss har kompetanse til å ta et velinformert valg på alle disse områdene, noe som selvfølgelig genererer usikkerhet. Før hadde man bare en strømleverandør, en telefonop

Noen følelser unngår vi med vilje fordi vi ikke har kapasitet til å behandle eller bearbeide dem der og da, men ofte vender vi tilbake til disse følelsene senere - når vi har mer overskudd. Undertrykkelse av følelser er derimot en type forsvar hvor vi mer ubevisst avviser følelser som virker overveldende. Disse følelsene blir behandlet på samme måte som den onde stemoren behandler Snehvit, altså utvist fra det gode selskap, men ute av syne er ikke ute av sinn. Dette vet vi fra eventyrene, og kanskje fra egne erfaringer. Når følelser blir plassert i eksil i vår egen psyke, oppstår det en type spenning mellom de ubevisste følelsen og vår bevisste livsførsel, og dersom vi ikke går i dialog med det fortrengte materialet, oppstår det symptomer. Dagens episode skal handle om følelsesmessig forstoppelse, selvhevdelse og familiesystemer som ikke tillater at medlemmene setter ord på følelsesmessige vanskeligheter. Jeg foreslår at evnen til å håndtere følelser er en «psykologisk-kunst» vi lærer av familien og miljøet v

En kyniker mener å gjennomskue menneskeheten, og de det ser er en kald, kalkulerende og selvisk rase som kun er ute etter å mele sin egen kake. Alle som påstår at de er gode og vil godt, bare lyver for å manipulere sine omgivelser. Siden kynikeren påberoper seg en slags dypere og dystrere innsikt i menneskets natur, tror vi at kynikeren er smart og intellektuelt overlegen, men det stemmer ikke, noe jeg har drøftet mer inngående i en tidligere episode som heter «Myten om det kyniske geniet» her på SinnSyn. I dag skal jeg tilbake til kynismens psykologi og utforske denne mistroiske holdningen til livet enda en gang.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støt

Dagens episode skal igjen handle om identitet, og hvordan vår forståelse av oss selv og vårt indre liv, våre muligheter, verdier og karakteristiske trekk, ikke er en fastlåst størrelse, men snarere noe vi kan utlede og forstå på stadig mer nyanserte måter. Selvutvikling handler om å utvide vår «indre horisont», og når vi ser mer, og samtidig innser vårt tidligere trangsyn, kan det oppleves som en slags krise, og i denne episoden kaller jeg det en identitetskrise. Velkommen til en ny episode av SinnSyn!PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lyk

Fordi mennesker er sosiale av natur, er hjernen vår noe som også dannes og «programmeres» i takt med kulturen som omslutter oss. De kulturelle definisjonene av hvilke egenskaper som er passende for menn og kvinner, kan også være med på å påvirke personligheten og de egenskapene som henholdsvis gutter og jenter utvikler.Her er noen av de vanligste antakelse om forskjellene mellom menn og kvinner. Menn har ikke følelser, er forholdsvis kalde og til dels kalkulerende og rasjonelle, mens kvinner er mer emosjonelle og dermed tilsvarende irrasjonelle.Kvinner bryr seg mer om barn enn menn, mens menn bryr seg mer om praktiske spørsmål enn kvinner.Kvinner må lære menn hvordan de skal føle og uttrykke seg, mens menn må ta vare på kvinner.Denne typen stereotypier setter menn og kvinner på hver sin side av kontinuumet som har maskulinitet ved den ene polen og femininitet ved den andre. I den grad et samfunnet støtter disse skjevhetene, vil disse oppfattelsene styrkes og dermed befeste en slags posisjon, simpelt

Barn tilbringer for mye tid inn foran en skjerm. Naturen har enorme helsegevinster for barns psykiske status, men hvordan få de ut i friluft?Jeg har lest en bok som heter «How to Raise a Wild Child - The Art and Science of Falling in Love With Nature» av Scott D. Sampson. Det er en bok som anerkjenner at både voksne og barn er klistret til en skjerm store deler av døgnet, hva dette gjør med oss og ikke minst den helsemessige gevinsten ved å komme seg ut i naturen.Jeg husker at foreldrene mine sa at jeg ble firkantet i øynene av å se for mye på TV. I dag tilbringer mange barn det meste av sin fritid foran en skjerm, men så vidt jeg kan se, har de ikke firkantede øyne. Men det er ikke formen på øynene som bekymrer meg mest. Det er den manglende interessen for omgivelsene som totalt forsvinner når nettbrettet har fortøyd barnets oppmerksomhet til ett eller annet fortryllende spill. Jeg er over 40 år og jeg var mer ute når jeg var barn. Er det egentlig viktig for barn å være ute, eller er det bara 40-åringen

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del.Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 u