Store Spørsmål Til Frokost

Det ser ut til at mange menn med psykiske problemer ikke får den nødvendige og passende behandlingen. For eksempel er det opptil dobbelt så mange menn som har depresjon, enn det er menn som er i behandling for det. Dette skyldes en rekke viktige barrierer, og nettopp det er tema i dagens episode av SinnSyn.Det er nok delvis sant at kvinner ofte ser etter en partner med høyere status, men når de nå ser oppover, er det ingen der. Kvinner utdanner seg mer og vinner stadig mer terreng i arbeidslivet. Mennene sakker akterut, og de blir mindre populære som partnere. Det fører dem inn i ensomhet som igjen genererer en rekke ulike plager, både fysisk og psykisk, noe som viser seg å kulminere i et liv som varer 7 år kortere, og dette livet er i tillegg svært hardt belastes med sykdom. Dette er tragisk. Nå skal du få være med til en foredrag hvor jeg reflekterer videre ovr mannens rolle i samfunnet fra 1800-tallet og frem til i dag. Hvordan skal vi forstå den sårbare mannen som i stadig stigende grad spilles ut på live

Som klinisk psykolog i gruppeterapi på en allmennpsykiatrisk poliklinikk tenker jeg bredt på behandling av psykiske plager. Jeg ser for meg at mennesker er mer eller mindre fanget av sine mentale mønstre. Noen overveldes av følelser og handler impulsivt, mens andre handler tilsynelatende mer ettertenksomt, uten å innse at de gjentar gamle uvaner uten å legge merke til det. Andre bruker hodet på en så intellektualiserende måte at det ikke blir plass til en eneste følelse, og de ender opp med et liv som oppleves flatt, grått, rasjonelt og trist. For å avhjelpe symptomer på angst, depresjon eller mellommenneskelige vanskeligheter, må vi styrke vår evne til å være bevisst. Når vi ikke lever det livet vi hadde sett for oss, kan det hende vi må være mer bevisst det vi tenker, føler og handler på ved de avgjørende momentene i løpet av en dag. Vi må forstå hvorfor vårt «indre liv» fabrikkerer opplevelser uten den livskvaliteten vi ønsker oss.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv,

En utrygg oppvekst kan gi seg utslag i voksenlivet. Humørsvigninger, mistenksomhet, angst og problemer i parforhold er vanlige symptomer hos mennesker som har opplevd psykisk, fysisk eller seksuelt misbruk. I dagens episode skal jeg først se på de negative konsekvensene som følger av mobbing eller mishandling gjennom oppveksten, og dernest spille av et foredrag hvor jeg snakker mer generelt om negative grunnleggende leveregler og hvordan vi kan endre på denne typen livsmønstre som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Velkommen til en skjematerapeutisk episode av SinnSyn.Denne episoden baserer seg på denne artikkelen:Misbruk, mistillit & mobbingPatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring grunnleggende negative leveregler.Levereglene forteller oss altså noe om hvordan et menneske fra tidlig alder risikerer å tilegne seg ulike maladaptive reaksjonsmønster som følge av et svikten

I episoden som heter «hjernehalvdelenes psykologi» her på SinnSyn, og i episoden som heter «Venstre og høyre hjernehalvdel» på SinnSyns Patreon-side, snakker jeg om ulike avdelinger i hjernen og hva de jobber med. Hjernen er en utrolig anordning med en vanvittig kapasitet. Den utgjør omtrent 2 % av kroppsvekten vår, men bruker over 20 % av energien. Det er fordi dette er sete for alle våre opplevelser og bevegelser. Det er også mange som mener at hjernen har skjulte kapasiteter som undergraves av måten vi lever og tenker på, og og kanskje er det slik at flere av de litt avantgarde spirituelle retningene på var tids åndelige koldtbord tilstreber å åpne for mer innsikt i hjernens skjulte kapasiteter. Hvis vi har mer spirituelle egenskaper og mystiske kapasiteter, så er det sannsynlig at disse holder hus i høyre del av hjernen. Dette er et uhyre spennende tema, og jeg har derfor valgt å lage nok en episode om forholdet mellom den høyre og den venstre delen av hjernen vår. Velkommen til en halvspirituell og nevro

Valgmuligheter har økt i takt med velstand og ny teknologi. Ved hvert valg er det flere alternativer, noe som vanskeliggjør avgjørelser og øker sjansen for å velge feil. Dette er stressende!Det er filosofen Albert Camus som stilte følgende spørsmål: «Skal jeg ta livet av meg selv, eller ta en kopp kaffe?». Poenget hans er at valg venter oss i enhver livssituasjon og i ethvert øyeblikk.I senere tid har valgmulighetene våre dessuten økt i takt med velstand og ny teknologi. I tillegg er hvert valg beheftet med stadig flere alternativer, og flere alternativer betyr vanskeligere avgjørelser og større sjanse for å velge feil. Det øker byrden ved ethvert valg, og stressnivået eskalerer under vissheten om mulighetene for å velge feil i et hav av muligheter.Innenfor områder som livsstil, helse og økonomi har vi hundrevis av muligheter, og de færreste av oss har kompetanse til å ta et velinformert valg på alle disse områdene, noe som selvfølgelig genererer usikkerhet. Før hadde man bare en strømleverandør, en telefonop

Noen følelser unngår vi med vilje fordi vi ikke har kapasitet til å behandle eller bearbeide dem der og da, men ofte vender vi tilbake til disse følelsene senere - når vi har mer overskudd. Undertrykkelse av følelser er derimot en type forsvar hvor vi mer ubevisst avviser følelser som virker overveldende. Disse følelsene blir behandlet på samme måte som den onde stemoren behandler Snehvit, altså utvist fra det gode selskap, men ute av syne er ikke ute av sinn. Dette vet vi fra eventyrene, og kanskje fra egne erfaringer. Når følelser blir plassert i eksil i vår egen psyke, oppstår det en type spenning mellom de ubevisste følelsen og vår bevisste livsførsel, og dersom vi ikke går i dialog med det fortrengte materialet, oppstår det symptomer. Dagens episode skal handle om følelsesmessig forstoppelse, selvhevdelse og familiesystemer som ikke tillater at medlemmene setter ord på følelsesmessige vanskeligheter. Jeg foreslår at evnen til å håndtere følelser er en «psykologisk-kunst» vi lærer av familien og miljøet v

En kyniker mener å gjennomskue menneskeheten, og de det ser er en kald, kalkulerende og selvisk rase som kun er ute etter å mele sin egen kake. Alle som påstår at de er gode og vil godt, bare lyver for å manipulere sine omgivelser. Siden kynikeren påberoper seg en slags dypere og dystrere innsikt i menneskets natur, tror vi at kynikeren er smart og intellektuelt overlegen, men det stemmer ikke, noe jeg har drøftet mer inngående i en tidligere episode som heter «Myten om det kyniske geniet» her på SinnSyn. I dag skal jeg tilbake til kynismens psykologi og utforske denne mistroiske holdningen til livet enda en gang.PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støt

Dagens episode skal igjen handle om identitet, og hvordan vår forståelse av oss selv og vårt indre liv, våre muligheter, verdier og karakteristiske trekk, ikke er en fastlåst størrelse, men snarere noe vi kan utlede og forstå på stadig mer nyanserte måter. Selvutvikling handler om å utvide vår «indre horisont», og når vi ser mer, og samtidig innser vårt tidligere trangsyn, kan det oppleves som en slags krise, og i denne episoden kaller jeg det en identitetskrise. Velkommen til en ny episode av SinnSyn!PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor

Vi har mer velstand enn noensinne, men vi er ikke mer lykkelige. Hva gjør vi feil? Har vi misforstått hva som egentlig gjør oss lykkelige?Flere episoder om lykke:#183 – De lykkeligste er ikke opptatt av lykkeDet kan virke som om lykke er en bivirkning av å gjøre meningsfulle ting, mestre livet, investere i relasjoner, sette seg mål og følge sine ambisjoner.#182 – Hva kjennetegner de lykkeligste av oss?Det er forsket en del på lykkelige mennesker. Hva kjennetegner dem? Kan man utvikle egenskaper som gir oss et bedre liv?#150 – Slik er de lykkeligste menneskeneDe som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.#148 – Lykkelig på filosofifestivalen 2019Hva kan man si om "lykke" uten at det blir lavpannet vrøvl? Det forsøker jeg å finne ut av i Kragerø under mitt innlegg på Filosofifestivalen 2019.#144 – Positiv psykologi & hva er lykke?Det er mange måter å forstå lyk

Fordi mennesker er sosiale av natur, er hjernen vår noe som også dannes og «programmeres» i takt med kulturen som omslutter oss. De kulturelle definisjonene av hvilke egenskaper som er passende for menn og kvinner, kan også være med på å påvirke personligheten og de egenskapene som henholdsvis gutter og jenter utvikler.Her er noen av de vanligste antakelse om forskjellene mellom menn og kvinner. Menn har ikke følelser, er forholdsvis kalde og til dels kalkulerende og rasjonelle, mens kvinner er mer emosjonelle og dermed tilsvarende irrasjonelle.Kvinner bryr seg mer om barn enn menn, mens menn bryr seg mer om praktiske spørsmål enn kvinner.Kvinner må lære menn hvordan de skal føle og uttrykke seg, mens menn må ta vare på kvinner.Denne typen stereotypier setter menn og kvinner på hver sin side av kontinuumet som har maskulinitet ved den ene polen og femininitet ved den andre. I den grad et samfunnet støtter disse skjevhetene, vil disse oppfattelsene styrkes og dermed befeste en slags posisjon, simpelt

Barn tilbringer for mye tid inn foran en skjerm. Naturen har enorme helsegevinster for barns psykiske status, men hvordan få de ut i friluft?Jeg har lest en bok som heter «How to Raise a Wild Child - The Art and Science of Falling in Love With Nature» av Scott D. Sampson. Det er en bok som anerkjenner at både voksne og barn er klistret til en skjerm store deler av døgnet, hva dette gjør med oss og ikke minst den helsemessige gevinsten ved å komme seg ut i naturen.Jeg husker at foreldrene mine sa at jeg ble firkantet i øynene av å se for mye på TV. I dag tilbringer mange barn det meste av sin fritid foran en skjerm, men så vidt jeg kan se, har de ikke firkantede øyne. Men det er ikke formen på øynene som bekymrer meg mest. Det er den manglende interessen for omgivelsene som totalt forsvinner når nettbrettet har fortøyd barnets oppmerksomhet til ett eller annet fortryllende spill. Jeg er over 40 år og jeg var mer ute når jeg var barn. Er det egentlig viktig for barn å være ute, eller er det bara 40-åringen

De to hjernehalvdelene eller sidene av hjernen - venstre og høyre - har litt forskjellige jobber. Men kan den ene siden være dominerende og påvirker dette personligheten? Det er et spørsmål de lærde fortsatt strides om.Følelsene våre er eksempelvis høyre hjernehalvdels domene, både hos mennesker og andre primater. Følelser uttrykkes og gjenkjennes i andre av den høyre hemisfæren.Språket hører til i vestre halvdel. Hos de aller fleste mennesker er de to viktigste språkområdene, kjent som Brocas og Wernickes område, funnet i vestre del.Tegnspråk hører også til på venstre side. Mennesker som er døve, viser taleaktig hjerneaktivitet, når de ser på tegnspråk.Venstre- og høyrehendte bruker venstre og høyre hjerne forskjellig. For eksempel bruker en venstrehendt person sin høyre hjerne til manuelle oppgaver og omvendt.Hvorvidt vi er venstre eller høyrehendte, er så vidt man vet medfødt. Det kan til og med oppdages mens babyen er i livmoren. Noen babyer foretrekker å suge venstre eller høyre tommel så tidlig som 15 u

Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten halvtime med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne føler seg som en fiasko. Det er fristende å påp

I 1995 publiserte psykolog og vitenskapsjournalist Daniel Goleman en bestselgende bok som introduserte verden for begrepet emosjonell intelligens. Emosjonell intelligens refererer til evne til å forstå og håndtere følelser, og denne egenskaper, også kalt EQ, øker sjansene for suksess på en rekke områder i livet. Boken, som rett og slett heter «Emosjonell intelligens», har hatt stor innflytelse på hvordan man siden tenke om menneskers følelser og atferd.Siden emosjonell intelligens er en egenskap som har stor betydning for hvordan vi håndterer livet og relasjoner, noe som igjen korrelerer med suksess både på hjemmebane og på jobb, er det kanskje naturlig å lure på hvordan vi ligger an. Hvor emosjonelt intelligent er du? Dette er selvfølgelig vanskelig å måle, men det finnes en del parametere hvor enkelte skårer bedre enn andre. Dette er noe jeg har snakket om i flere av episodene å SinnSyn som omhandler mindfulness. I dag skal jeg innlegg med 13 kjennetegn på emosjonell intelligens. Dersom du nikker bekreftede

Selv jobber jeg ikke med pasienter i det mer psykotiske spekteret, men med mennesker som sliter med plager de fleste kan kjenne seg igjen i til en viss grad. Som fagperson har jeg også tilbøyeligheter som går i retning av mer antipsykiatrisk tankegang, og anser at galskap ikke er noe som nødvendigvis hviler i enkeltindividet, men ofte handler om tusenvis av forhold, uheldige omstendigheter og til dels skadelige samfunnsmessige strukturer og kulturelle konflikter som reflekteres i enkeltmennesket og kommer til overflaten som lidelse og noen av oss. Jeg tror at alle uttrykk for smerte kan forstås og bearbeides, og jeg tror at den enkelte også blir bærer for en type smerte som også hører til konflikter på samfunnsnivå, og desto mer nyansert vi klarer å forstå menneskets mentale lidelser, desto bedre rustet er vi til å finne veien tilbake til mer harmoni og balanse.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsyk

For dem som våger å være sinte, kommer latteren lettere. De som undertrykker følelser, kan få forstoppelse, både i sin egen psyke og i relasjon til andre.Hør mer på PatreonTakk for at du hører å SinnSyn. Det siste, mest fritt fabulerende segmentet i denne episoden, var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets forvaltning av følelser. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #38 på Patreon. Her finner du episoden som heter «selvhevdelse og følelsesmessig forstoppelse».I denne episoden snakker jeg om følelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og følelsesmessig forstoppelse. Følelsene våre er en vesentlig del av vårt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. Når vi av ulike årsaker ikke tar hensyn til følelsene våre, ikke tåler dem, misforstår dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vår livsførsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis på hva vi kan uttrykke av følelsesmessig ubehag, og alt d

For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips

De som kaller seg kynikere er ofte stolte av sin evne til å tenke kritisk og være skeptiske til andres motiver, og de anser denne evnen som tegn på en uovertruffen intelligens. Fortellingene våre styrker denne myten ved å glorifisere kalde, kalkulerende og kyniske hovedpersoner som detektiv Sherlock Holmes. Den kjente etterforskeren har en egen evne til å lese mennesker og se bak folks fasade, og der oppdager han det verste i oss, og slik avslører han skurken.Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring kynismens psykologi Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #37 på Patreon. I den episoden dykker jeg videre ned i de psykologiske mekanismene som ligger bak det hånlige fliret og den intellektuelle kulden som kynikeren bruker som sitt skjold mot verden. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-sid

Dersom man svinger mye i følelseslivet, er det vanskelig å oppleve sammenheng i seg selv. Det kan vider anstifte en følelse av å ha et litt uavklart forhold til seg selv, noe som igjen kan medføre en slags følelse av å være utrygg i egen psyke. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når vi overveldes av følelser, tilslører det også vår evne til å se nyanser i oss selv og andre. Noen svinger såpass mye i følelseslivet at de lever på en ber- og dalbane som gir livet et heseblesende preg. I dagens episode skal jeg reflektere over det som kalles emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg skal også si litt om det man kaller for borderline, og ikke minst de psykiske mekanismene som sørger for at vi mennesker av og til forholder oss ganske svar/hvitt eller unyansert til oss selv og livet for øvrig. En annen diagnose som svinger mellom emosjonelle poler, fra dyp depresjon til høystemt eufori, er bipolar lidelse. Hva er egentlig forskjellen på borderline og bipolar, og er denne typen følelsesmessige sving

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Når vi hele tiden lever for å tilkjempe oss noe vi føler vi mangler, lever vi som regel på en anstrengt måte. Når vi forsøker å gjøre noe godt for andre uten å forvente noe tilbake, har vi det som regel mye bedre med oss selv. Kan vi bruke denne innsikten til noe?Dette blir en av de korte «mellom-episodene» på SinnSyn, som helst skal inneholde et ganske konkret tips til hvordan man kan forbedre sin egen livskvalitet. Mange av disse tipsene har jeg også skrevet om i «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Dette er de to første bøkene jeg skrev hvor målet var å oppsummere mange av de viktigste ideene innenfor psykologifaget, og samtidig presentere noen enkle øvelser man kan gjøre for å implementere teoriene i eget liv. Jeg mener at psykologiske teorier om hvordan man lever best mulig har lite for seg med mindre de kan omsettes i praksis. Dagens tema er «stilltiende raushet»:Når vi er genuin