Store Spørsmål Til Frokost

Hvordan man vurderer sin egen verdi som menneske, handler om hvordan man lærte å kjenne seg selv i møte med andre. Selvfølelsen kan bli en selvoppfyllende profeti.Med god selvfølelse blir vi ivrige og engasjerte i møte med nye muligheter, mens med dårlig selvfølelse blir vi engstelige og usikker i slike situasjoner. Det spiller en stor rolle for hvordan vi takler livets utfordringer.Dere som hører mye på SinnSyn er kjent med denne typen tematikk, men det er også en type problemstilling som jeg alltid vil vende tilbake til. Jeg synes det er uhyre viktig å tenke på fra tid til annen, og derfor skal du nå få være med inn i en samle hvor jeg assosierer fritt rundt selvfølelsens psykologi.Det siste du hørte her var kun et kort utdrag fra en lengre episode om selvfølelse på patreon.com/sinnsyn. Det var hentet fra episode 54 som rett og slet bare heter «Selvfølelse». Vil du høre hele episoden, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn, og her inne finner du ikke bare en episode

Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt-tenkning. I dagens episode skal jeg snakke om noen av de vanligste tankefellene. Når vi er fanget i tankefeller, vil vi få en forkrøplet virkelighetsoppfattelse, mangle psykologisk fleksibilitet og det vil hemme oss i problemløsning og det kan skape forvirring og uoverensstemmelser i relasjoner. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i tankefellenes psykologi, og kanskje interessert i å jobbe mer inngående med tankefeller for å unngå dem i ditt eget liv, så

I episode 47 på min patreon-side snakket jeg mye om mannens helse. Menn ligger dårlig an hva angår både fysisk og psykisk helse. Menn dør hyppigere av omtrent alle sykdommer som finnes sammenlignet med kvinner. Hva er det med menn som gjør at de har en kortere levealder og dør oftere i ung alder? Blant annet klatrer de opp i stiger og faller ned oftere enn kvinner, men det er langt i fra hele forklaringen. Jeg skal tilbake til mannens helse i denne episoden av SinnSyn.Jeg vil begynne episoden med tre gode råd fra mannsforsker og psykolog Svend Aage Madsen. Hvis du har unge gutter i huset, er det noen symptomer du bør se etter, og noen ting du bør gjøre dersom disse symptomene dukker opp.Isolering på rommet, unnvikende oppførsel og overfladiske svar - Dette er hverdagslige fenomener for mange foreldre som har en tenåringsgutt. Og selv om guttene dine gir uttrykk for noe annet enn behovet for hjelp - så er det langt fra tilfelle. Men i følge Svend Aage Madsen har denne oppførselen en naturlig forklaring.- Gutte

Mindfulness har sitt opphav i den buddhistiske tradisjonen, og preger østlig filosofi og psykologi. I vesten fokuseres det på de allmenngyldige prinsippene i mindfulness og praksisen fristilles dermed fra sin opprinnelige religiøse kontekst. Mindfulness - meditasjon kan praktiseres av alle, uansett tro.Den vanligste norske oversettelsen av mindfulness er oppmerksomt nærvær. Andre oversettelser er tilstedeværelse, oppmerksomhetstrening, våkenhet og bevisst oppmerksomhet.Det finnes ulike definisjoner av mindfulness. En mye brukt definisjon stammer fra Jon Kabat-Zinn: «Mindfulness means paying attention in a particular way: on purpose, in the present moment, and non-judgmentally».En annen måte å forstå mindfulness på er gjennom å beskrive de to komponentene i mindfulness (Bishop):Selvregulering av oppmerksomheten slik at den ledes tilbake til øyeblikket og til vår umiddelbare erfaring fra øyeblikk til øyeblikkÅ forholde seg til det som erfares i øyeblikket med vennlighet, nysgjerrighet, åpenhet, tålmodighet

Å sette grenser innebærer å ivareta egne behov, ikke påta seg mer enn man kan klarer, være tydelig på hva man trenger og forventer og sørge for at ingen invaderer oss.Vi vet at det er viktig å sette grenser i relasjoner, men vet vi hvorfor? På overflaten kan det virke som om grensesetting handler om å bygge vegger mellom oss og andre for å holde dem på god avstand. Men grenser trenger ikke å lage en kløft mellom mennesker, snarere tvert imot. I vårt daglige liv er det faktisk slik at grenser gjør oss i stand til å nærme oss andre, nettopp fordi grensene hjelper oss å føle oss trygge slik at vi i større grad våger å åpne oss opp og uttrykke våre mer sårbare sider. Sannsynligvis er det alt for mange som misforstår eller undervurderer behovet for grenser i relasjoner. Og hva er konsekvensen av det? De blir frustrerte og bitre, de syter og klager på ting som kunne løst seg selv i en mer åpen dialog og de blir utnytta. Mer på Patreon!Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen,

Når man begynner å måle puls, skritt og bruker pulsklokker forsvinner gradvis den interne motivasjonen og man blir mer selvopptatt. Vi måler mer enn noen sinne, også i arbeidslivet. Hvilke konsekvenser har dette?27. april 2022 var jeg på hotellet ved dyreparken for å holde et innlegg på årets legekonferanse. Jeg skulle egentlig snakke om byråkrati i helsevesenet, og hvordan det i verste fall gjør skade på klinisk praksis, men jeg valgte å vinkle dette på en litt annen måte. Jeg mener at vi lever i en verden som skal måle, telle, veie og dokumentere alt, og vi later som om det vi kan gi et bestemt tall er sant og virkelig. Jeg tror vi er i ferd med å telle oss inn i et slags psykisk uføre, og det var der jeg begynte mitt foredrag for en sal full av fastleger. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent p

I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver Young og Klosko noe som kalles negative grunnleggende leveregler. Dette er et tema jeg har snakket om på SinnSyn mange ganger, men også ett av de temaene jeg alltid kommer tilbake til. En negativ leveregel kan i denne sammenhengen forstås som en skade på vårt eget ”selvbilde” eller forstyrrelser i måten vi relaterer oss til andre på. Gjennom andres øyne lærer vi oss selv å kjenne, og viktige omsorgspersoners tilbakemeldinger gjennom oppveksten kan bli toneangivende for vår egen selvoppfattelse senere i livet. Vårt livsperspektiver er selvfølgelig også sterkt influert av andre mennesker, og spesielt betydningsfulle omsorgspersoner. Dersom vi gjennom oppveksten blir mye kritisert, oversett, overbeskyttet, mishandlet, mobbet eller lignende, er det sannsynlig at slike erfaringer kan påvirke måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. Det kan kanskje forstås som et slags ”virus på psyken”, og det er g

Jeg har snakket med min venn og podcast-kollega, Tor Åge Eikerapen, om det som falt oss inn. Vi diskuterte Ukraina, Will Smith, aggresjon og mye mer. Tor Åge er arbeids- og organisasjonspsykolog og han driver Lederpodden. I tillegg driver han kurs, workshops og et såkalt ledernettverk hvor ledere utvikler i takt med oppdatert psykologisk kunnskap. Jeg har kjent Tor Åge i noen år, og vi treffes fra tid til annen med en mikrofon i rommet. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er&nbs

Jeg har spekulert over hjernens skjulte kapasiteter og forholdet mellom den høyre og den venstre hjernehalvdelen i flere tidligere episoder her på SinnSyn. Blant annet har jeg et lengre foredrag om dette på SinnSyns Patreon side hvor du kan finne dette i episode #42 som rett og slett heter «Venstre og høyre hjernehalvdel». I dag skal jeg krabbe ned i dette kaninhullet nok en gang. Hjernen er delt på midten, og det sies at den venstre siden er verbal, logisk, analytisk og kanskje lit A4-aktig, mens den høre delen er mer kreativ, intuitiv og spirituell. Hvis Gud finnes, er det i den høyre hjernehalvdelen vi eventuelt får kontakt med høyere makter, men for de fleste av oss er ikke denne typen opplevelser tilgjengelig, og noen mener det er fordi vi er mer eller mindre fanget i den venstre hemisfæren i et vestlig samfunn som verdsetter logikk, forutsigbarhet, forståelse og rasjonalitet, hvorpå de mer mystiske sidene ved mennesket undergraves. Hadde vi hatt en litt større åpning til opplevelser i regi av den høyre

Jeg er bekymret for at mennesker slår seg til ro med enkle forklaringer på kompliserte problemer. Ofte er de enkle forklaringene legitimert av psykisk helsevern og vi kaller det diagnoser. Jeg er redd for at mennesker lett lander i enkle forklaringer fordi de skaper oversikt i kaos, gir en slags følelsesmessig tilfredsstillelse og noen ganger fritar det oss fra ansvar. Istedenfor å virkelig forstå dybden og bredden i sine utfordringer, altså se virkeligheten på en så oppriktig måte som mulig, flykter vi inn i tilgjengelige forklaringer som forkludrer klarsyn (og SinnSyn). Det kan være tilfredsstillende, men det svekker vår livskompetanse på lengre sikt. Så lenge vi ikke lever i pakt med realitetene, er vi dårlige rustet til å løse problemene våre. Når mennesker er for late eller for redde til å tenke klart og nyansert, henfaller de til fordommer. Det krever mindre mental kapasitet og kan hold ubehagelige sannheter på avstand. Jeg mistenker at mennesker og kulturer er avhengig av å tenke så klart og nyansert s

Nordmenn opplevde en kraftig økning i symptomer på både angst og depresjon relatert til korona-nedstengningen. I oktober 2020 var forekomsten allerede doblet eller tredoblet. Mange, lange dager innendørs og alene ga mye tid til grubling og bekymring.Trenden er imidlertid global. Og forskere har angrepet problemet med nye studier; hva kan vi gjøre for å forebygge dårligere psykisk helse som følge av mindre sosial kontakt?En gruppe forskere fra University of Tokyo ville finne sammenhengen mellom det å ha kontakt med naturen og hvor god en persons psykisk helse er. Studien ble publisert i tidsskriftet Ecological Applications.3000 voksne fra Tokyo besvarte en online-spørreundersøkelse, og forskerne fokuserte på fem forskjellige mål: graden av depresjon, tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse, selvtillit og ensomhet.Men kontakt med naturen måtte ikke nødvendigvis medføre å gå ut i frisk luft, hvis man for eksempel er i karantene. Forskerne tok i betraktning to forskjellige varianter av naturopplevelser. Del

Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og de

Her kommer siste innslag fra filosofifestivalen 2021. Det er duket for filosofisport. Vi skal på stående fot forklare og utbrodere ord og konsepters betydning på en scene. Vi er samlet på Verven, en bar vegg i vegg med Victoria hotell i Kragerø. Jeg er på lag med turbo-filosofen og kantianeren Anita Leirfall. Motstanderlaget består av filosof og fysiker Hans Herlof Grelland og NRK sin tidligere husfilosof, Elin Svenneby. Det er selvfølgelig litt skremmende å stå på en scene og holde små foredrag på 1 minutt, som både skal være relevante, og helst litt morsomme. Bortsett fra det nervepirrende aspektet, synes jeg at dette er en fantastisk fin øvelse. Jeg har gang på gang argumentert for at mental fleksibilitet, evnen til å tenke nytt og annerledes om alt mellom himmel og jord, er en måte å opparbeide seg «mentale muskler» på. Jeg mener at vår evne til å sette ting på spissen, lage hensiktsmessige metaforer, se ting fra diametralt motsatt ståsted (også kalt jernmanns-argumentasjon; i motsetning til stråmann

De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at j

I begynnelsen av september 2021 deltok jeg på filosofifestivalen i Kragerø for 5. gang på rad. Det var fint vær, forholdsvis varm, og jeg hadde med hele familien. Vi badet og spilte fotball mellom filosofiske økter. Karegrø er et sted jeg besøker årlig, stort sett i forbindelse med denne festivalen, og denne lille perlen av en kystby leverer hver eneste gang. Det er en blanding av menneskene, de filosofiske ideene, strandliv, iskiosken og hotelle Victoria som gir en opplevelse av de sjeldene.I de neste episodene skal jeg ta deg med til denne festivalen, som jeg selv mener er den mest interessante og hyggeligstefestyvalen i Norge. Her er det kloke hoder som får deg til å tenke tanker som gir strekkmerker i hjernen, men også mye humor og mental gymnastikk av det lekne slaget.Jeg skal poste 3 episoder fra denne festivalen, som altså hadde tid som tema. Den første av disse tre episodene er ganske seriøs, mens den neste fungerer mer som et skråblikk på tid i et psykologisk perspektiv, og den siste episoden tar deg

R. L. Stevensons roman The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde er et fremtredende eksempel på viktoriansk fiksjon. Navnene Jekyll og Hyde har blitt synonymt med multippel personlighetsforstyrrelse.Dr. Jekyll og Mr. Hyde er altså en kortroman av Robert Louis Stevenson utgitt i 1886. Dr. Jekyll, som er en høyt ansett lege, eksperimenterer med å atskille de gode og onde karakterelementene i sin egen personlighet, og oppnår å inkarnere sine mest djevelske instinkter i en skikkelse han kaller Mr. Hyde. I denne skikkelsen begår han så de verste forbrytelser. Deretter kan han fungere normalt, vennlig og sosialt akseptabelt i sin dr. persona som heter Jekyll. PatreonDe siste segmentene i denne episoden var hentet fra et lengre foredrag om det gode og det onde i menneske med referanser til grøsseren av R. L. Stevenson. Vil du høre hele foredraget, kan du gå til episode «#36 - Dr. Jekyll og Mr. Hyde» på min Patreon-side.Vil du ha hele foredraget, samt mye mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå

Å forstå oss selv og virkeligheten er en krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men fremtvinger en unyansert virkelighetsoppfattelse som svekker vår livskompetanse på lengre sikt.Jeg er bekymret for klima, og jeg innser at jeg har en fråtsende livsførsel som er med på å tvinge moder jord i kne. Det er en stor kløft mellom min måte å leve på og mine idealer om miljøvern. Denne kløften er smertefull, og det ville være behagelig å stemme på et parti som avviser klimaendringer, men jeg tror det vil svekke min evne til å leve bærekraftig. Altså er smerten viktig.Kulturen er full av fortellinger som tilbyr oss enkle og forløsende forklaringer som fritar oss for ansvar, smerte og en mer realistisk livsbevissthet.I dagens episode skal jeg snakke om ulike forståelser av menneskers utfordringer. Jeg er selv bekym

Dagens episode skal dykke ned i det relasjonene landskapet. Jeg skal se på ulike typer vennskap og hva som binder dem sammen. Jeg skal også undersøke parforhold. Gode parforhold er types sett forankre i gode vennskap, og da er det nok en gang interessant å utforske grunnsteinene i gode vennskap. Velkommen til en vennskapelig episode av SinnSyn.AvslutningHvordan vi omgås venner er altså blant de viktigste faktorene i et (psykisk) helseperspektiv. De fleste av oss vet at vennskap er viktig, men det er ikke sikkert vi vet akkurat hvorfor det er så viktig. Hundrevis av artikler i velrenommerte tidsskrifter kan begrunne relasjonens avgjørende plass i menneskelivet.I løpet av livet vil vi i gjennomsnitt få 396 venner, men kun 1 av 12 vennskap er langvarige. Hvis vi ikke har noen venner, viser det seg at det er svært helseskadelig. Det er faktisk skadeligere å være uten venner enn det er å røyke eller være overvektig.En studie fra 2004, publisert i American Social Review, kan fortelle oss at det gjennomsnittlige ant

Hjernen er plastisk og det betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er jo nettopp det jeg kaller SinnSyn i denne podcasten ved samme navn.Når jeg da oppretter det jeg kaller et mentalt treningsstudio, er det fordi jeg mener at det finnes praksis og øvelser som kan forankret psykologi og filosofi i livet på en berikende måte. På det mentale treningsstudioet har jeg derfor fokus på øvelser som skal forankre de beste ideene fra psykologi og filosofi i livet vi lever. Gjennom et planlagt treningsprogram, eksklusive episoder av podcasten, innføring i mindfulness meditasjon og meditasjonsveiledning kan medlemmene trene «mentale muskler» når som helst via sin smarttelefon.Hvilke psykologiske eller mental gymnastiske øvelser

Tusenvis av eksperter har et arsenal av råd som skal hjelpe deg til det gode liv, men det er omtrent umulig å ytte til alle sammen. Hva kan vi gjøre?I denne episoden skal jeg tilbake til overordne perspektiver på et sundt liv. Hva vil det si å leve godt, meningsfullt og sundt? Tusenvis av eksperter har et arsenal av råd som skal hjelpe deg til det gode liv, men det er omtrent umulig å lytte til alle sammen. Hvis vi skal følge alle råd, får vi simpelthen ikke tid til å leve. Da er spørsmålet om det er mulig å orientere seg i jungelen av gode råd på en måte som skaper oversikt og initiativ til å gjøre noe med eget liv, istedenfor å bli overveldet, apatisk og oppgitt. Jeg mener at et slikt kart over et sundt liv er tilgjengelig, og jeg mener vi bør bruke det for alt det er verdt. Jeg skal altså tilbake til en av mine viktigste kjepphester, men først skal jeg snakke litt om søvn. Jeg skal snakke om søvn fordi det er ett aspekt ved god helse blant tusenvis av andre. Jeg bruker det som springbrett til å snakke mer