Store Spørsmål Til Frokost

I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” snakker Young og Klosko om to typer underdanighet. Den første typen underdanighet er underkastelse på grunn av skyldfølelse, eller at man ønsker å lette på andres smerte. Den andre typen er underkastelse fordi man forventer avvisning, motangrep eller å bli forlatt hvis man ikke føyer seg etter andre. Velkommen til en ny episode om selvutslettende personligheter her på SinnSyn.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sje

Underdanighet som et negativt livsmønster medfører ofte en følelse av at verden kontrollerer deg. Andre folk rundt deg synes å ha styringen, du føler deg inneklemt og kontrollert. I kjernen av denne leveregel ligger en slags overbevisning om at du må gjøre alle andre til lags. Man føler at man må gjøre sine foreldre, søsken, venner, lærere, partnere, ektefeller, sjefer, kolleger, barn og selv fremmede til lags. Ofte kan vi se at personer som lider under denne leveregelen kun har ett unntak i sin regel – den eneste man ikke trenger å tilfredsstille – det er en selv. Den andre personen kommer alltid først.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsve

Denne episoden handler om en følelse av å være styrt av andre. Det handler om hvordan man kan miste følelsen av å være agent i eget liv. Istedenfor at man har en iboende tro på at man kan skape sin egen virkelighet, er virkeligheten noe som bare skjer utenfor ens egen vilje og kontroll. På den måten føler man seg til dels kontrollert av andre og fanget av omstendighetene. Man føler seg ikke fri og selvstendig, men underlegen og prisgitt andre. Kjernen i denne problemstillingen er en opplevelse av at man må gjøre andre til lags. Man setter andres behov foran sine egne, og hvis dette foregår i for stor grad, risikerer man å miste seg selv. Man unngår å sette grenser og går stadig på kompromiss med egne følelser og behov. Et slikt mønster kan på sikt bli selvutslettende, og spørsmålet er hvordan man oppdager dette og hva man kan gjøre for å vinne tilbake livskraft gjennom mer selvbestemmelse.Dersom evnen til å uttrykke seg er kompromittert på en eller annen måte, kan det hende at vi utvikler et negativt mønster

Tenk deg at du går inn på et apotek i fremtiden og kjøper en hjelm som stimulerer hjernen din på en måte som gjør at du får lyst til å jogge hver morgen, spise sunt, håndtere barna med ubegrenset tålmodighet og elske jobben din. Du gjør alt sammen med en dyptgripende glede og motivasjon. Behovet for å spise unødvendig mye sjokolade på kvelden har forsvunnet helt, mens du isteden fyser på brokkoli og en skje med tran. Er dette science fiction, eller fremtidens psykiske helsevern?Hvis vi kan manipuleres til å like alt som er sunt, være tålmodige med barna, aldri handle irrasjonelt, alltid tenke oss om, være vennlig og smidig i kontakt med andre og så videre, ved hjelp av bio-tekniske verktøy en gang i fremtiden, setter dette vår opplevelse av fri vilje i et snodig lys. Er du blant de som synes tematikken rundt vår frihet eller mangel på frihet er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om fri vilje på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og

Mandag 1. november 2021 deltok jeg på en samtale som stilte følgende spørsmål: Sykeliggjøres livet?Det var forfatter Erlend Waade som var primus motor for arrangementet i regi av organisasjonen Mental helse og en forening som heter ROM (Råd og Muligheter). I panelet satt erfarings-konsulent Monica Strandmyr og daglig leder for ROM Agder, Anne Marie Løland. På notatblokka hadde vi følgende spørsmål, og i andre del av arrangementet var det publikum i salen som stilte spørsmål.   - Må vi slutte å kalle vanlige livs-utfordringer og følelser for sykdommer?  - Er diagnoser, terapeuter og medisiner skadelige?  - Bør det psykiske helsevernet endres totalt?  - Hjelper det bare du får "noen å snakke med?"  - Blir vi bare svakere av å beskyttes å trygges?  - Er det styrke og motstandskraft vi trenger?   - Er det viktigste av alt blitt smerte-unngåelse; “the pain avoiding society”?  - Er behandlere/terapeuter for mye generalister, og for

Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner. Hvis du har vært i en situasjon hvor det var vanskelig å si nei, eller du følte deg dårlig fordi du satte grenser, kan det tenkes at du har blitt utsatt for en form for følelsesmessig utpressing, noe som faktisk er ganske vanlig blant oss mennesker.Følelsesmessig utpressing kommer ofte til syne i en fornemmelse av følgende: «Hvis ikke du gjør dette for meg, vil det få konsekvenser».Det vanligste er at følelsesmessig utpressing foregår i et parforhold hvor en av partene truer med å forlate den andre, vel vitende om at den andre bryr seg så mye om relasjonen at de ikke vil tillate et brudd. Kort sagt blir du følelse

Daniel Kahneman har skrevet en svært interessant bok som heter «Thinking fast and slow». Den er full av interessante innblikk i menneskets mentale apparat, og den presenterer forskning på hjernen som er såpass oppsiktsvekkende at det kan få leseren til å endre oppfattelsen de har av seg selv. Jeg skal ikke ta for meg hele boka denne episoden, men fremføre et par interessante poeng som forteller litt om menneskets selvforståelse.Først vil jeg snakke litt om hukommelsen. Det er sannsynligvis åpenbart for de fleste at vi ikke husker ting akkurat slik de var, men husker en slags rekonstruksjon av det som faktisk skjedde. Denne rekonstruksjonen er sårbar for feil og mangler, noe som gjør hukommelsen vår delvis upålitelig. Kahneman legger til at vi husker med to ulike «avdelingen» i hjernen, og han kaller disse for hukommelses-selvene.AvslutningDet siste du hørte var kun et lite utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring ideene til Daniel Kahneman. I vårt mentale førstegir er vi intuitive og kreative, mens i and

Hva vil det si å være modig? I følge Brené Brown betyr det å våge å være sårbar. Dette var jeg innom i episoden som nettopp heter «Sårbarhet», og jeg snakket mye om det i episode 55 på Patreon som heter «Sårbarhet er modig». I begge disse episodene fokuserte jeg på ideene til Brené Brown, og nå skal jeg nok en gang tilbake til denne modige kvinnen som snakker særdeles godt om skam og sårbarhet.AvslutningBrené Browns banebrytende bestselger handler altså om hvordan det å våge å være modig endrer livet vårt for alltid. Mot til å være oss selv, til å stå fram slik vi er, med sårbarhet og skavanker, til å tro på at vi er gode nok som vi er, til å tre inn i nye og usikre situasjoner. Når vi våger å leve helt og fullt, slippe kontrollen og strevet etter det perfekte, vil vi føle mer empati, tilhørighet og kjærlighet. Vi kommer vi til å endre oss når det gjelder måten vi lever, elsker og omgås familie, venner og kolleger på. Vi kommer til å være foreldre, kolleger og ledere på en annen måte. Vi befrir oss fra skam o

I tidligere tider var status og velstand noe som gikk i arv. Var du fattig bonde, ble du værende i den kategorien, og dersom du ble født inn i en adelig familie, var du som regel økonomisk sikret for resten av livet. Det var lite sosial mobilitet, og forskjellen på rik og fattig var enorm. Men man trodde gjerne at dette var Guds vilje, og at man som fattig ble prøvet av Gud og ville få sin belønning i himmelen. Samtidig hadde de fattige Jesus på sitt lag, siden han åpenbart ikke var rik og velstående. Derfor var det en viss aksept for denne forskjellen på folk.På midten av 1800-tallet begynte man å se overgangen til det som kalles meritokrati, noe som skiftet ut de gamle fortellingen med nye og mer angst-induserende forståelses-rammer. Suksess og rikdom var noe du tilegnet deg gjennom hardt arbeid, intelligens og karakterstyrke, og ikke noe du bare arvet. Så hvis du var fattig, var du ikke bare uheldig og prøvet i kraft av Guds uransakelige vilje, du fortjente faktisk den lave statusen som følge av latskap og

Få tilgang på ekstramateriale fra SinnSyn ved abonnement på mitt Mentale treningsstudio, eller få tilgang til premiumepisoder som abonnent på SinnSyn-Premium.Her kommer en litt voldsom episode hvor jeg tilbake i november 2021 raljerte med brask og bram mot forretningsmodellen som ligger til grunn for inntjeningen hos mange av de mest sentrale aktørene innenfor sosiale medier. Mobilbruk og sosiale medier føre til at vi lærer mindre, blir dårligere til å konsentrere oss, utvikler dårligere selvbilde, sover mindre – og faktisk også blir dummere.I dagens episode skal jeg innlede med denne kronikken og deretter skal du få høre min samtale med journalist Marie Kalvehagen i Agderposten rundt samme tematikk. Kronikforfatterne:Johan Kristian Andreasen, førstelektor i pedagogikk, Universitetet i AgderSondre Risholm Liverød, psykologspesialist, Sørlandet sykehusEva Mari Andreasen, doktorgradsstipendiat i sykepleievitenskap, Universitetet i AgderØystein Sæbø, professor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Dette er andre del av arrangementet på Cinemateket i Kristiansand i oktober 2021. Jeg snakker med filosof Ralph Henk Vaags om hvorvidt vi kan stole på våre tanker og følelser. Som kjent tenker jeg at alt vi tenker og føler aldri blir en direkte refleksjon av tingenes egentlig tilstand, og dette er ikke spesielt kontroversielt, men jeg spisser det litt ved å påstå at alt du tenker og føler er feil. Hvis alt jeg tenker og føler er feil, og jeg har tenkt og sagt denne setningen, må jo den også per definisjon være feil, og da er vi ute på den filosofiske glattisen. Er det likevel noe vi kan ta med oss fra denne innstillingen til menneskets psykologiske liv? Det håper jeg, og nå ønsker jeg deg velkommen til andre del av arrangementet. Vi har hatt en liten pause, publikum har skrevet ned sine spørsmål på et ark, og jeg prøver å svare så godt jeg kan i dialog med filosof Ralph Henk Vaags.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg

Jeg gjester filosofikafeen i kristiansand for å snakke om mitt favoritt-tema, nemlig et kritisk blikk på hvordan hjernen skrur sammen våre opplevelser av oss selv og livet. Målet mitt er å få publikum (og deg som hører denne episoden) til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Mennesker opplever ikke verden slik den egentlig er, men slik den fremstår for oss. Alt vi opplever filtreres via våre nevroser, og derfor må du ikke stole på verken tanker eller følelser. Det er altså mitt beste råd. Her får du bli med til Cinemateket i Kristiansand. Det 27. oktober 2021 og klokken er 19.30. Salen tar i overkant av 200 mennesker, og den er fullpakket. Innledningsvis sier filosof Ralph Henk Vaags noen ord om det å tenke kritisk, og deretter setter jeg i gang med en tematikk jeg har snakket mye om før. I neste episode her på SinnSyn kan du høre andre del av denne kvelden. Da svarer jeg på spørsmål fra salen i dialog med Ralph Henk Vaags. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.For den psyk

Istedenfor å uttrykke sin motstand og misnøye direkte, aksepterer de betingelsene, men gjør sin del av jobben langsomt og prokrastinerer med vilje. I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker sin fiendtlighet på passivt-aggressive måter, som en mer eller mindre bevisst strategi for å skade eller forvirre den andre. De fleste mennesker må på et eller annet tidspunkt takle passiv aggresjon fra andre i sitt personlige og profesjonelle liv: Vi har en studiekamerat som stadig trenerer en oppgave, kanskje fordi han eller hun ikke fikk gjennom alle sine forslag, eller en kjæreste som stadig sier at det «ikke er så farlig med meg», og nettopp den beskjeden fyller deg med dårlig samvittighet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du få

Gode vennskap reduserer sjansen for hjerteinfarkt, for tidlig død, diabetes, livsstilssykdommer og og psykiske plager. Det er farligere å være ensom enn å røyke. Det er også farligere å ha svake sosiale bånd enn det er å være dedikert alkoholiker eller aldri trene. Svake vennskap er dessuten dobbelt så farlig som fedme og overvekt. Med andre ord kjenner man ikke til en viktigere predikator for god psykisk og fysisk helse enn solide relasjoner. Dette er oppsiktsvekkende! Mange mennesker bruker timesvis på helsestudio eller forplikter seg til avansere dietter for å bedre sin helse, mens det som virkelig gir en skikkelig helsegevinst, er gode venner. Av den grunn er det mer rasjonelt å pleie sine relasjoner enn å bruke timesvis på joggetur, men du kan selvfølgelig jogge med venner og slå to fluer i en smekk.AvslutningHvis du er mer interessert i vennskapets psykologi, og denne «formelen» for et godt vennskap, har jeg laget to hele episoder om denne tematikken på min patreon-side. I episode #35 om «Vennskapets Ps

Dagens episode er inspirert av boken til Brené Brown som heter «Daring greately». Det skal handle om sårbarhet og mot.Om det er en forelder som kjefter på deg for en tabbe, eller en sjef som korrigerer deg på jobb, eller noen som ler av deg på feil tidspunkt, så kjenner vi ofte på følelsen av skam. Skam synes å være en iboende del av det å være menneske. Og det er virkelig en følelse som hindrer mange menneskers livskvalitet, ambisjoner og talenter på en dramatisk måte. Skam kan være veldig skadelig, og det er en følelse som gjør at vi ikke klarer å fullbyrde vårt egentlige potensial.Vil du lære mer om sårbarhet?Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring skam og sårbarhet.For å leve et liv uten å kveles under tyngden av skam og usikkerhet, må vi tilstrebe en ubetinget anerkjennelse og aksept av oss selv. Vi må hvile på vår iboende verdi som menneske i møte med venner, familie og kollegaer. Hvi

Jeg er på besøk hos en podcastkollega, venn og organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. Vi snakker om emosjonell intelligens, og spørsmålet om dette begrepet egentlig er et «psykologisk luftslott» solgt inn med braks og bram for 25 år siden av Daniel Goleman. Er det så viktig med følelser? Tor Åge nevner en artikkel av Ole Jacob Madsen som stiller seg litt kritisk til psykologer som pusher emosjonell intelligens på folk, og artikkelen tar utgangspunkt i den norske dramaserien Rådebank. Det handler om rånere fra Bø i Telemark, og dette er en gjeng med ungdommer som har et nært bånd, med sliter med å uttrykke følelser. Blant annet har hovedpersonen det svært vanskelig, han er ute med gjengen, men går inn på do for å gråte etter brudd med kjæreste. Da han kommer ut litt senere, er han rød i øynene. Istedenfor å innrømme at han har det vanskelig, sier han at han har fått sæd i øyet (derav tittelen). Det er altid hyggelig å møte Tor Åge. Han er psykolog og spesialist på arbeid- og organisasjonspsykologi. Han er o

Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.Selvfølelse eller selvaktelse handler om å akseptere seg selv som den man er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da tenderer de til å uttale seg mer i denne retningen: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.Selvfølelse er en

Det hender vi avskriver oss ansvaret for ting vi ikke liker ved oss selv, og noen ganger legger vi det over i andre. En 180 graders virkelighetsforvrengning. Alle har opplevd å legge seg i en kald seng, og kjenne at dyna begynner å varme. Men hvilken misforståelse er ikke det? Det er jo vi som varmer dyna. Eksemplet illustrerer projeksjonsmekanismen. En projeksjon er en 180 graders virkelighetsforvrengning. Så hvorfor holder vi på med dette? Hvorfor tillegger vi omgivelsene reaksjoner og væremåter som egentlig tilhører oss selv? Altså en feiloppfatning mellom hva som skjer her hos meg og der hos deg, for gjennom projisering blir vi gjerne fordomsfulle og generaliserende. Idet vi legger våre forestillinger over på andre, er vi bare opptatt av den andre og i liten grad oppmerksomme på oss selv.Ved projisering plasserer vi hos andre det vi har vanskelig for å akseptere hos oss selv. Vi fraskriver oss eierforhold til egne uakseptable tanker, følelser, motiver og egenskaper, samtidig som vi til

Et liv uten grenser er veien til utbrenthet, stress og vanskelige relasjoner. Mange tror selvoppofrelse er en dyd, men stort sett skaper det kaos og lidelse. Hvordan er en dag uten grenser? Det fleste av oss har erfaring med dette, men det er ikke sikkert vi er oppmerksomme på at mye av hverdagens utfordringer og ubehag i møte med andre handler om vår evne til å sette grenser. La oss si at du setter vekkerklokka på halv syv, slik at du rekker å servere barna frokost og lage matpakker. Du er litt stressa fordi du har en viktig presentasjon på jobb denne formiddagen, og du er ikke godt nok forberedt. Men selv om du egentlig trenger litt tid til jobb, ber du ikke din kone om å hjelpe til med frokosten. Når du kommer på jobb, er ikke møterommet satt opp med PC og projektor. Dette er egentlig ikke din jobb, men du må gjøre det for å gjennomføre presentasjonen. Rett før du endelig er klar til å starte, kommer sjefen innom og ber deg arrangere årets julebord. Han skulle gjerne gjort det selv, men han er for tra

Mentale mønstre som forstyrrer livskvalitet kan avsløres ved hjelp av innsikt, og deretter plasseres på «mentalt museum».Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Hver gang vi oppdager sider ved oss selv som er mindre hensiktsmessige, kan vi endre dem. Men uten denne oppdagelsen, vil de