Store Spørsmål Til Frokost

ACT står for Acceptance and Commitment Therapy, og uttales som det engelske ordet, ’act’. Ikke helt tilfeldig betyr det engelske ordet ’bevisst handling’. ACT dreier seg på mange måter om å lære seg å leve et meningsfullt og vitalt liv utifra dine egne verdier. Og i dagens episode skal jeg snakke en del om verdier, hvor viktig det kan være å gjøre seg bevisst eget verdigrunnlag, og deretter finne livsprosjekter som reflekterer disse verdiene. Jeg er delvis inspirert av den siste boken jeg leste om ACT, men mer eksplisitt snakker jeg med bakgrunn i boka «Den subtile kunsten å gi faen» av bloggeren Mark Manson. Manson er en litt frynsete type. Jeg ser for meg at han satt bakers i klassen og så ut som om han ikke fulgte med, men likevel fikk med seg ett og annet. I senere tid gjenforteller han det han forstod, men i en sjargong som hører til i frikvarteret på en ungdomsskole.ACT er også en terapimodell som har mye fokus på verdier. ACT-terapeuter vil at du skal stille deg selv følgende spørsmål:”hvis jeg fritt K

Lykke er et finurlig tema, men det er også aktuelt for de fleste. Hvis man har som mål å leve et lykkelig liv, blir man visstnok mindre lykkelig. Å jage eksplisitt etter lykke er dermed ingen anbefalt strategi. Men hva skal man egentlig gjøre? Jeg vender tilbake til tema i dagens episode, og som sagt er det sannsynligvis en tematikk som vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.AvslutningLykke er som nevnt en tematikk jeg har drøftet i flere episoder her på SinnSyn. Jeg har blant annet postet to øvelser om mulighetene for å leve lykkelig på min Patreon-side. Det er «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» og «Øvelse 26 - Vitilitetspanelet». Disse øvelsene dykker videre ned i «lykkens psykologi» og peker på at et lykkelig liv består av gleder, men at gleder alene ikke nødvendigvis gjør deg tilfreds. Man må også gjøre det som er meningsfullt, selv om det ofte er vanskelig og slitsomt. Noen aktiviteter gir livet mening, retning, stimulerer kreativitet og aktiverer skaper

Altruisme og godhet for andre er viktig for gode relasjoner og et godt liv, men dersom man ikke behandler seg selv med godhet og omtanke, havner man i en skadelig ubalanse, og prisen for denne typen ubalanse, er i alle fall angst, depresjon og en intens følelse av meningsløshet.Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre, og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi. Jeg møter mange mennesker som lever på en underliggende holdning som sier at de må gjøre andre til lags. De må sørge for andres ve og vel, unngå konflikt, besørge sine plikter og sette andres behov foran sine egne. Kanskje er det drevet av et slags misforstått Jesus-ideal, eller det bunner i en grunnleggende tro på at man er mindre verdt enn andre, og derfor må la alle komme foran en selv i «livets kø». I dag skal jeg nok en gang snakke om det som kalles for selvutslettende personlighet. Man setter seg selv i en ubetydelig parentes, og motiveres fortrinnsvis av å gjøre sine plikt

Mange mennesker lever med frihet og demokrati, men på innsiden trakasseres de av en tyrann med diktatoriske tilbøyeligheter.Jeg opplever at mange mennesker er veldig gode mot andre, rause, forståelsesfulle og tilgivende, men forholder seg som psykopater til seg selv. Det er et vesentlig problem, og kanskje kan man forstå litt mer av dybden i denne selvkritikk-dynamikken ved å se på forskjellen mellom super-ego, skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg mistenker at vi blander disse følelsene og psykiske instansene og dermed misforstår oss selv på mange skadelige måter. I dagens episode vil jeg forsøke å rydde opp i noen av disse misforståelsene og kjenne etter på den følelsen de fleste vil unngå, nemlig skyldfølelse.Jeg burde ha trent…Jeg skulle vært mer tålmodig…Jeg burde vært foreldrekontakt i år…Jeg henter for sent i barnehagen…Jeg burde gjort mer på jobb…Jeg har ikke gått ned de kiloene jeg hadde bestemt meg for…Og så videre.Får du ofte dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for eller du ikke får gjo

I dagens episode skal jeg varme opp med noen tanker om det som kalles følelsesmessig utpressing. Det vil si at man, ofte i nære relasjoner, plutselig føler at det er vanskelig å sette egne grenser eller hevde egne behov uten å føle seg skyldig og usikker. Det hender at folk som står oss nær, og som kanskje selv opererer på en underliggende lav selvfølelse eller mindreverdighetskompleks, forsøker å kontrollere relasjonen med en form for subtil manipulasjon. Hvis dette får fotfeste som dynamikken mellom to mennesker, vil relasjonen på sikt bli direkte usunn, som regle for begge parter. Derfor er det maktpåliggende av vi oppdager og avslører det som vi i dag skal omtale som følelsesmessig utpressing.Etter et dypdykk i mekanismene bak følelsesmessig utpressing, skal jeg også snakket om en helt spesiell vrangforestilling eller fornemmelse, nemlig den at man opplever å være en del av et reality show. Dette er ofte en del av forestillingene hos mennesker som har havnet i psykose, men jeg påstår at et snev av denne f

Valgets paradoks bygger på en del studier som antyder at vi tror at mange valg er et ubetinget gode, men så viser det seg at det ofte forringer livskvaliteten vår på mange måter. I stedet for at mange valg gjør folk glade og gir en følelse av å få det de vil uten videre motstand, kan mange valgmuligheter forårsake stress og problematisere beslutningstaking. Barry Schwartz skrev om de negative konsekvensene av å ha for mange alternativer i sin bok fra 2004, The Paradox of Choice: Why More is Less. Schwartz hevdet at en overflod av alternativer faktisk kan føre til angst, ubesluttsomhet, lammelse og misnøye.Intuitivt ser det ut til at det å ha et stort antall alternativer burde bety at folk til slutt kunne ta et valg som tilfredsstilte dem. I praksis kan imidlertid et stort utvalg av varer med en rekke fordeler og ulemper gjøre det svært vanskelig for folk å velge blant dem. Den vanskeligheten kan forårsake en slags mild angst som vedvarer mens de vurderer alternativer, og dette kan forlenger prosessen med å ve

En skilsmisse eller samlivsbrudd påvirker alle involverte i lang tid. Barn kan påvirkes med hensyn til egne holdninger til kjærlighet og parforhold senere i livet.Konflikt er en fremtredende stressfaktor for barn, og koblingen mellom å oppleve konflikt mellom foreldre og psykiske helseproblemer er allerede godt etablert i alle type familier – gifte, samboende, skilte eller separerte. Dette kan man lese på psykologisk.no og det refereres til en artikkel av Karey O’hara i Medical Xpress.Hun er forskningsassistent ved Arizona State University, og hovedforfatter bak den nye studien.Forskerne visste på forhånd, basert på tidligere konfliktstudier hvor foreldrene var gifte eller samboende, at barn opplever foreldrekonflikt som en trussel. I den nye studien ønsket derfor forskerne å se nærmere på hvordan denne opplevelsen spesifikt var for skilsmissebarn.– Konflikt mellom skilte eller separerte foreldre predikerer at barna vil oppleve frykt for å bli forlatt av en eller begge foreldrene sier forskerne bak studien.&n

I forrige episode kunne du høre mitt innlegg på filosofifestivalen i Kragerø 2022 om fri vilje. Det var en mild vårdag 29. mai og utestedet, som heter Haven, var nesten utsolgt for kveldens arrangement. I dag skal du få være med til andre del av arrangementet, og det skal dreie seg om filosofisport. Dette er noe jeg har vært med på før, og det handler om å tenke fort, litt kreativt og spontant kunne definere både begreper og problemstillinger. Det er en morsom øvelse i å tenke så fritt man klarer under press, og jeg trives godt med denne typen mental gymnastikk. Denne gangen deltar jeg sammen med en rekke profilerte filosofer, og det er en slags ære for meg å få være med på dette arrangementet og ikke minst denne festivalen for dyp-tenkning. Jeg er selvfølgelig ganske nervøs før jeg går på scenen, og der skal jeg altså freestyle en slags mental akrobatikk sammen med Anita Leirfall, Hans H. Grelland, Ingmar Meland, Randi Gunhildstad og Thomas Hylland Eriksen. Vi skal skape mening rundt tematikken frihet så god

Som vanlig tar jeg turen til Kragerø 1 gang i året for å delta på årets filosofifestival. Det er lørdag kveld en ganske varm dag i slutten av mai 2022. Jeg går fra hotellrommet på hotell Victoria rundt kl 20.30, sammen med min kone, for å holde et innlegg på et arrangement ved utestedet som heter Haven. Tema for årets festival er fri vilje, og mitt innlegg skal være passe faglig, passe useriøst og passe morsomt. Jeg gjør så godt jeg kan, og i denne episoden skal du få være med på filosofifestivalen i Haven i Kragerø. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, medit

I «orkanens øye» er det helt stille. I psykologisk forstand er det en metafor som kanskje sier noe viktig om hvordan vi forholder oss til et stressende liv. Noen reiser på hytta i ferien for å finne ro og hvile, men like viktig er det å ha et godt sted i fantasien hvor vi kan finne hvile i hverdagen.Blant de teknikkene som har god effekt på «mentale overbelastninger» og vanskeligheter med å slappe av, er evnen til å etablere et fristed i sin egen fantasi. Noen ser for seg et trygt og godt sted hvor man bare kan være, uten å tenke eller gruble. Mens meditasjon ofte handler om å konsentrere seg om pusten, nettopp for å forankre oppmerksomheten slik at den ikke virrer av sted på ulike bekymringsfulle tankebaner, er et indre rom også et «sted» hvor oppmerksomheten kan forankres for å hvile. Ofte er et slikt «mentalt fristed» inspirert av plasser vi har vært før, og ofte er de knyttet til en bestemt fornemmelse, og kanskje et lydbilde. Regn og andre naturlyder virker stress-dempende på mennesker, og derfor ha

Fattigdom betyr at man mangler ressursene som trengs for å kunne leve et fullverdig liv. Det handler om mer enn å ha nok penger til grunnleggende ernæring. Når man sliter med å få endene til å møtes, leder det ofte til utenforskap og begrensede muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre.FN anslår at rundt 10 prosent av befolkningen i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen, som er definert etter om du tjener mindre enn 60 % av medianinntekten. Samtidig som forskjellene i samfunnet vårt øker, har vi et voksende utenforskap. Fattigdommen i Norge er ikke livstruende, men man står i risiko for både feilernæring og psykiske plager.Fattigdom er ikke nødvendigvis noe som vises på utsiden. De som lider vil ofte forsøke å skjule det, men mangler sentrale levekårsgoder som er nødvendige for å ha en akseptabel levestandard; for eksempel å eie en vaskemaskin, ha råd til å reise på ferie, delta i fritidsaktiviteter eller bursdager med gaveplikt. Hvem som helst kan bli uføretrygdet, gjeldsslave

Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt Halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i nyere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.I Norge feires allehelgensdagen (helgemesse) første søndag i november og allehelgensaften kvelden før. I privat regi er det flere som markerer allehelgensaften etter amerikansk tradisjon 31. oktober (natt til 1. november) ved at utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri.Er Halloween noe som skremmer og skader oss, og da spesielt barn, eller er det en anledning til et vågalt møte med død og demoner som kan ruste oss i møte med det livet kaster mot oss av uro og ubehag. Kort sagt: Er det å bli skremt på Halloween en god ting for barn, en dramatisering av me

Erfaringer gjennom livet etablerer seg som strukturer i hjernen, og disse strukturene ligger til grunn for vår motivasjon, handlinger, tanker, følelser, relasjonelle stil og andre unike tilbøyeligheter. Når vi har mange vonde erfaringer i bagasjen, kan det tenkes at vi har en del mentale skript som borger for uro, mistrivsel, mellommenneskelige misforståelser og reaksjoner som ikke er hensiktsmessige. Da trenger vi å kode om våre mentale skript slik at gamle erfaringer ikke forkludrer alle våre nye erfaringer. Noen ganger har vi så mange feilslått skript i vårt psykologiske bokholderi at vi håndterer livet på en måte som klassifiserer for en personlighetsforstyrrelse. Det er tema i dagens episode av SinnSyn. I en tidligere episode snakket jeg om hjernen og selvbildet, og i dag skal jeg snakke om hjernen og personligheten.Selv om vi har en del mentale mønstre som er direkte uhensiktsmessige, betyr ikke det at vi ikke kan endre oss. Hjernen er plastisk, og det betyr at vi med bevisst innsats kan endre hjer

Folk som sliter psykisk opererer ofte på en undertone av skam, noe man som regel har med seg fra tidligere livet. Når mennesker føler sterk skam, en slags ordløs følelse av å ikke være verdig, er det ganske vanskelig å gi god hjelp. Det er mange terapeutiske strategier som fungerer på andre følelser og psykisk ubehag, men som ikke biter på skammen. Ofte vil både ros, rasjonalisering, støtte, konfrontasjon og eksponering, som kan hjelpe på ganske mange psykiske plager, kun forsterke skammen. Hvis du gir støtte og omsorg til en som skammer seg mye, vil de føle ubehag fordi de tolker det som ufortjent. Hvis du skryter av noe de får til, vil de også føle mer skam fordi de ikke opplever gode ord som berettiget. Spørsmålet er således hva man kan gjøre for å bli komme den overdrevne skammen til livs. Det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcas

I dagens episode skal jeg snakke om en utviklingspsykologisk teori. Utviklingspsykologien er en interessant disiplin full av beskrivelser av det å være mennesket. Jeg opplever at denne nisjen innenfor psykologi fungerer som et slags rikholdig reservoar fullt av kart over det å dannes som mennesket. I dag skal jeg vende meg til Erik Homburger Erikson, som nettopp har tegnet opp et kart over de mest presserende utfordringene mennesket står ovenfor i ulike faser av livet. Han beskriver ikke utfordringene våre på en veldig spesifikk måte, men snakker om ulike livskriser på en overordnet måte. Dermed kan vi kjenne oss igjen og forstå oss selv i lyset av Eriksons beskrivelser, noe som man ofte kan ha stor nytte av når man skal forstå og utlede seg selv og sine mer spesifikke utfordringer.Erikson forsøkte med sine psykoanalytiske teorier å forklare hvordan individer forholder seg til forskjellige sosiale omstendigheter. Han forsøkte også å forske på kjente historiske personers tankegang.Vil du være med å tyde Erikso

Jeg har snakket med Cecilie Hoxmark som blant annet er primus motor bak prosjektet åpenhet. I boken sin om barnløshet forteller hun om hvordan hun har brukt 10 verdifulle år på å forsøke å få barn. Med et ønske om å være som andre, og leve opp til forventninger fra samfunnet og til seg selv, hadde hun klare mål i livet, og disse målene involverte barn og kjernefamilie. Men dette prosjektet måtte hun oppgi. Det er mange forventninger i livet som ikke innfris. Cecilie sleit med en komplisert blanding av sorg og håpløshet i lang tid, før hun innså at det finnes andre veier til et godt og meningsfullt liv enn barn og reproduksjon. Ved å følge verdiene våre vil vi kunne få daglige doser av hverdagslykke og føle en større tilfredshet i livet, sier hun i ett av sine foredrag. Cecilie har altså skrevet en bok om barnøløshet og hun driver en podcast om samme tematikk. I dag skal jeg snakke med henne om hennes opplevelser og refleksjoner rundt det å leve et meningsfullt liv.Boken hennes «Barnløs» handler om å ikke

I dagens episode skal jeg tilbake til de litt mer primitive psykiske forsvarsmekanismene. Det primitive forsvaret beveger seg rundt en mekanisme vi kaller splitting. Det betyr at angstprovoserende tanker og følelser på sett og vis forblir bevisst hos individet, men det spaltes ut eller fremmedgjøres. Fremmedgjøringen betyr at den ”fraspaltede”, problemfylte følelsen eller tanken omgjøres til noe som er ”ikke-meg”. På den måten opprettes det en barriere mellom individet og den andre. Den følelsen eller tanken individet ikke klarer å håndtere i sitt indre, blir plassert utenfor i et slags ytre rom, eller den blir plassert hos den andre. Dette gir en form for sjelefred, men det har store omkostninger, noe som er tema for denne episoden av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk

Erich Fromm var en tyskfødte psykoanalytiker som blant annet har skrevet boken Escape from Freedom. Her kommer han med en rekke skaper psykologiske forståelser av samfunnet og menneskers tendens til å unnvike smerte og ansvar. Han sier for eksempel at trossystemer er metaforiske representasjoner av våre foreldre. Når vi tilskriver en slags autoritet til en ide, frigjør den oss fra ansvar, noe som er utrolig forførende. Det indre barnet i oss alle, lengter etter assistanse, støtte, omsorg og som barn baserer vi oss på at foreldre besørger dette og gir oss de forklaringene vi trenger. Denne dynamikken ligger også som et ubevisst ønske hos voksne, noe som gjør oss sårbare for ideer presentert av metaforiske foreldrerepresentasjoner, og vår tilbøyelighet til å koble ut egen kritiske tankegang er nærliggende, samtidig som et latent ønske om å bli ivaretatt og slippe for ansvar lurer i skyggen av vår bevissthet. Dette gjør oss sårbare for å avskrive eget ansvar og droppe kritisk tenkning til fordel for å hvile i au

Selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” inneholder verdigull innsikt i levereglenes psykologi. Når det kommer til årsaksforhold og opprinnelse til leveregelen underdanighet, skriver Young og Klosko flere kapitler om dette, og jeg fortsetter her min analyse av de menneskene som i veldig liten grad tar hensyn til egne behov, men er på pletten for andre til enhver tid. Dersom livet handler om å gjøre sine plikter, tilfredsstille andre og utføre ordre, blir man en slags «soldat» uten selvbestemmelsesrett. Hvis man ikke setter grenser i frykt for å bli avvist, eller ofrer seg selv for andre fordi man tror man må det, risikerer man å gå så mye på kompromiss med egne følelser at man «mister seg selv». Man vet ikke hva man vil, hva man liker, ikke liker og hvordan man skaper mening i tilværelsen. Velkommen til en ny episode her på SinnSyn om den selvutslettende personligheten.Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i

Hei. Fremover blir det noen små endringer her på SinnSyn. Det medfølger både fordeler og ulemper, og det er det jeg kort skal informere om i denne lille beskjeden. Takk for at du hører på SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.