Store Spørsmål Til Frokost

Når noen stiller deg et spørsmål om ditt eget indre liv, må du reflektere over måten du tenker og føler på. I en slik posisjon kan man lære mye om seg selv, og det er noe av kjernen i samtaleterapi.Tirsdag 10. mars 2020 snakker jeg om utviklingspsykologi på Universitetet i Agder. I 1. time snakker jeg om teori og ulike innfallsvinkler til forståelsen av menneskets psykologi og menneskets mentale utvikling. Vi har en hjerne, men denne hjernen er full av holdninger og erfaringer som til sammen farger alle våre opplevelser av verden. Mennesket er et komplisert vesen, og dersom vi ønsker å få en så fullstendig forståelse som mulig, må vi dra veksel på ulike vitenskapelige disipliner. Menneskets psyke befinner seg både i naturvitenskap (hjerne og kropp), humanvitenskap (subjektive opplevelser) og samfunnsvitenskap (samhandlingen mellom mennesker). Dette er første time i en serie på 7 forelesninger om utviklingspsykologi. I denne episoden spiller jeg imidlertid kun av en lite utdrag fra den første forelesningen. Al

 Denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre episode som er publisert på min Patreon side. Jeg legger ut en liten smakebit her, og jeg håper at det frister flere av dere, som finner verdi på SinnSyn, til å støtte prosjektet. På www.patreon.com/SinnSyn har jeg etablert et Mentalt treningsstudio hvor du får tilgang på eksklusivt ekstramateriale. På Patreon publiserer jeg videoer, ekstra episoder av SinnSyn og konkrete selvhjelpsøvelser. Som medlem på min Patreon side kan du også høre meg lese mine egne bøker, og først ut er «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Jeg er overbevist om at hjernen er en muskel som trenger trening, på lik linje med resten av kroppen. Har du sterke muskler i armer og bein, klare du kanskje å løfte tunge kasser. Har du solide mentale muskler, klarer du å stå i utfordringer, håndtere stress, lodde dybden i deg selv og skape et meningsfullt liv med gode relasjoner. På SinnSyns mentale helsestudio inviteres du

Noen klarer ikke å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det er gjennom prestasjoner de føler seg verdifulle, og symptomene er tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. Hva gjør man?Perfeksjonisme er sjelden en en god holdning til livet. Dette er et tema jeg tok opp i episode 143som handlet om «Nyttårsforsetter og perfeksjonisme». I dag skal jeg tilbake perfeksjonisme i lyset av teoriene til Young og Klosko. De som følger SinnSyn har hørt om negative leveregler i flere tidligere episoder, og i dag skal vi til den negative leveregelen som handler om å være overdrevent kritisk og ha strenge standarder for seg selv. Når vi legger perfeksjonistiske krav på alt vi foretar oss, kommer vi til å føle oss mislykka. Dessuten er perfeksjonisme ofte en misforståelse av menneskets natur. For å lykkes med noe, må vi prøve og feile mange ganger. Det er vår evne til å tåle nederlag og middelmådighet som åpner muligheten for å utvikle seg og bli god. Dersom man forventer og krever gode og plettfrie r

Å skrive boken «Psykologens journal» er noe av det mest spennende jeg har gjort. Det var utfordrende og utviklende, både på et faglig og et personlig plan. Jeg har snakket mye om metaspill og evnen til å lodde dybden i seg selv her på SinnSyn. Jeg har snakket om å kultivere sitt indre liv, være mer oppriktig, våge å møte livets mørke sider, konfrontere vår egen dødelighet og så videre. Det kan høres ut som luftig «psykobabbel», og kanskje er det bare babbel, men «Psykologens journal» har vært mitt forsøk på å forankre fine ord i en konkret praksis. Hvordan jobb med seg selv? Hvordan etablere et meningsfullt livsspill? Hvordan gjøre «luftige selvutviklings-ideer» mer konkret? «Psykologens journal» har vært min vei. Jeg håper at den kan anspore andre til å finne en lignende vei.I dagens episode skal jeg tilbake til «Psykologens journal», som av ulike årsaka oppleves som noe av det viktigste jeg har gjort. Jeg skal til Ansgar Teologiske Høyskole og snakke med Kjell Pedersen. Han har jobbet som journalist i NRK i

Hjemmekontoret kan være en berikelse og en utfordring. De fleste hjemmekontor begynner som et vaklende prøveprosjekt, men kan ende opp som en effektiv og fleksibel løsning. Jeg ser på "hjemmekontorets (utviklings)psykologi".Mange har fått en brå erfaring med hjemmekontor siden mars 2020. Det er et interessant fenomen med klare fordeler og ulemper. I dagens episode gjester jeg en podcast som heter «På jobben», og tema er hjemmekontor. Jeg leste meg opp på tematikken, og jeg har litt erfaring med hjemmekontor fra før. Jeg vil innlede dagens episode men noen korte refleksjoner rundt hjemmekontorets spissfindigheter.Jeg synes selv det er spesielt inspirerende å høre Matt Mullenweg snakke om hjemmekontor. Han var blant grunnleggerne av WordPress - plattformen som drifter over 36% av alle hjemmesider du besøker på internett. WebPsykologen.no er også en WordPress side, og jeg er strålende fornøyd med denne fantastiske «open source» løsningen.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket

Det er rimelig å anta at psykologer og andre hjelpearbeidere bør ha empati. Ved hjelp av empati kan vi leve oss inn i andre menneskers følelsesliv, og kanskje er det fra et slikt perspektiv vi kan bistå med vår hjelp. Det er ikke uvanlig å anta at empati er et ubetinget gode. Empati er broen mellom mennesker og selve fundamentet for en god relasjon. Kan man imidlertid foreslå at empati også kan komme med visse bivirkninger? Kan man ha for mye empati? Kan det hende at veldig empatiske personer kan oppleves invaderende?I denne episoden skal jeg tilbake til Paul Bloom og boka som heter «Against Empathy». Først vil jeg gi en liten oppsummering av boka, og deretter tar vi turen til Mandal hvor jeg skal snakke om hvordan folk som jobber med andre mennesker, og gjerne med mennesker som sliter psykisk, kan ivareta seg selv. Mange mennesker som har sin jobb i hjelpe-rollen risikerer å ta med seg jobben hjem eller «gå ned med flagget» som følge av lidelse som egentlig ikke tilhører dem selv. Kan det tenkes at de som br

Noen mener patologisk narsissisme slår rot i mennesker som vokser opp med deprimerte eller fraværende omsorgspersoner, men psykoanalysen og selvpsykologien er uenige på dette området.Denne episoden begynner på en litt psykologi-nerdete måte. Jag skal snakke om utviklingen av narsissisme i lyset av selvpsykologi og teoriene til Heinz Kohut. Det er kanskje for spesielt interesserte, men deretter går jeg litt mer inn i hverdagslivet og forteller om en pasient som heter Pål. Han var ustelt, bitter, aggressiv og hatefull. Han brukte mesteparten av sin tid foran PCen som et nett-troll på jakt etter mennesker han kunne sjikanere. Utredningene jeg gjorde av Pål, som kom i terapi fordi han var deprimert, antydet at han hadde en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han var rett og slett ufordragelig, og jeg hadde problemer med å like ham. Når du får en pasient du over hodet ikke har sansen for, må du gjøre en ekstra innsats som terapeut. Det er ikke lett, og i siste del av denne episode skal jeg snakke om min forståels

Er avhengighet en sykdom eller et valg? Er det forårsaket av psykososiale faktorer, genetikk og/eller fysiologi? Er det stoffet eller våre avhengige disposisjoner og tilhørende oppførsel som gjør mennesker til slaver, eller har noen personer bestemte karaktertrekk som gjør dem mer sårbare for avhengighet og misbruk? Er avhengighet et symptom eller et uttrykk for psykologiske vanskeligheter? Skal det forstås som en destruktiv mestringsstrategi for å takle emosjonelle konflikter? Spørsmålene er mange, og svarene spriker i like mange retninger. Dette er tema i denne episoden av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en

I februar 2019 fikk jeg en mail fra Malene Birkeland, journalist i VG, hvor hun spurte om vi kunne ta en prat om parforhold. I mailen presenterer hun følgende problemstilling:«Hei, Sondre! Jeg jobber nå med saken "Når skal du satse på forholdet?". En sak for de som gjentatte ganger befinner seg i et veiskille der spørsmålet står mellom å satse - eller gå videre, kanskje fordi gresset kan være grønnere et annet sted. Jeg lurte på om du hadde hatt tid til et telefonintervju om dette tema.Spørsmålet er altså hva man skal tenke på i valg av partner, men også om når man skal tenke at; Nå satser jeg på kjærligheten!»Klokken 09.00 mandag 25. mars snakket vi om det å satse på et parforhold, og jeg fikk lov til å ta opp samtalen. Den kan du høre i andre del av denne episoden av SinnSyn. I første del vil jeg oppsummere en bok som tar for seg denne typen problemstillinger. Det er boken til John Gottman, verdens ledende ekspert på parforhold, og den heter «The Seven Principles for Making Marriage Work

Er det kvaliteten på håret som forandrer seg, eller vår opplevelse av oss selv. "Bad hair day" er et psykologisk interessant fenomen. Jeg, meg selv og selvbildetI boken som heter Jeg, meg selv og selvbildet skriver jeg mer om dette tema. Hypotesen i denne boken er at selvbildet er en slags mental konstruksjon som ligger i dypet av vårt psykiske liv. Denne konstruksjonen påvirker oss hele tiden, og forholdet mellom et godt og et dårlig selvbilde, kan bety forskjellen mellom et godt og et vanskelig liv. Det kan også bety forskjellen mellom suksess og fiasko på en rekke områder i livet. Videre handler denne boken om hvordan vi kan styrke vårt selvbilde, og i denne forbindelse finnes det en rekke øvelser man kan benytte seg av. Er du mer interessert i mennesket indre liv og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får boken i posten i løpet av få dager.Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av Sinn

Både denne og forrige episode handler om selvfølelse, og det er basert på boken jeg har skrevet som heter Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Den kan du få kjøpt på min "WebPsykologiske bokhandel", men du kan også få den i lydbokformat som medlem på min Patreon-side. Selvfølelsens Psykologi er en bok som sammenfatter psykologiske teorier knyttet til menneskets selvfølelse. Til hver teori finnes det også en øvelse, og målet med boken er å gi leseren innsikt i utviklingen av selvfølelse, men også mulige måter å stimulere eller forbedre sin selvfølelse på. På Patreon leser jeg Selvfølelsens Psykolog, og jeg har valgt å dele den opp i kapitler, slik at hver del inneholder en øvelse. Min tanke er at denne boken fungerer som en treningsveileder for mentale muskler, og jeg kjeller jo min Patreon-Konto for et Mentalt Helsestudio. Som medlem på Patreon støtter du dette prosjektet, og som takk for din støtte får du ganske mye ekstramateriale, og da inkludert Sel

Jeg skal vie to episoder til Selvfølelse. De som følger SinnSyn vet at jeg har skrevet en hel bok om «Selvfølelsens Psykologi». I den boken forsøker jeg å forstå selvfølelse fra mange ulike perspektiver, og jeg presenterer over 20 øvelser som har potensial til å forbedre vår selvfølelse. I denne episoden skal jeg fokusere på en teoretiker som har fascinert meg i mange år. Det er Nathaniel Brandn, og han har også skrevet en bok om selvfølelse. Branden var en skarp teoretiker, men politisk sett befant han seg i et helt annet landskap enn meg selv. Han var en venn og elsker av Ian Rand som var en slags «ultra-kapitalist». På tross av hans politiske holdninger og tilbøyeligheter, skriver han filosofisk interessant om Selvfølelse, og i denne episoden (og muligens den neste) skal jeg presenter deg for Brandens ideer om Selvfølelse.Er du interessert i Selvfølelse? Jeg leser min egen bok «Selvfølelsens Psykologi» kapittel for kapittel på min Patreon-Side. For en liten sum i måneden, skal jeg ta deg gjennom Selvf

Velkommen til andre del av arrangementet om to menn som snakker om depresjon og terapi på Teateret i Kristiansand.I denne episoden er det lærer, kateket og psykisk helse entusiast Erlend Waade og meg selv som reflekterer over depresjonens vesen. Hva er depresjon? Hva er årsakene og hvordan kan det behandles? Spørsmålene er mange, og forhåpentligvis klarer vi å gi noen svar i denne spørsmålsrunden fra publikum. I episode 161 kan du høre første del av dette arrangementet, og i denne episoden har vi akkurat hatt en liten pause hvor publikum kan stille spørsmål via sms eller små lapper. Vi tilstreber å svare på så mange spørsmål som mulig. PatreonSom kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg opprettet en Patreon-konto. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattforme

Tidlig i denne Korona-krisen sa jeg at jeg ikke visste hva jeg skulle tenke eller føle om situasjonen. En måned senere har jeg det på akkurat samme måte. Jeg følger med på nyheter, statistikker, prognoser og tidvis blir jeg sittende å glo på agurk-korona-nyheter, noe som er den absolutt verste måten å bruke tid på. Selv om jeg forsøker å ikke mene noe om myndighetens retningslinjer, måten ulike land håndterer pandemien på eller den såkalte hammer og dans strategien, klarer jeg likevel ikke å la være å tenk. Disse tankene spinner rundt i mitt eget hode, og hver gang jeg tror jeg har tenkt noe klokt, skjønner jeg at det ikke var så klokt likevel. Jeg anser det som helt umulig for meg å føle meg skråsikker på noe som helst i møte med Covid-19, og dermed beundrer jeg helsemyndighetene som er pålagt å komme med føringer i så usikre tider. I denne episoden skal jeg demonstrere hvordan mine egne tanker beveger seg i ulike retninger, og noen ganger kan mine egne tanker skremme meg. Dette er altså en episode hvor jeg

Sjekk ut bøkene av Sondre Risholm Liverød på denne linken.Sjalusi fødes sammen med kjærligheten, men dør ikke alltid sammen med den. Sjalusi fungerer som gift i et parforhold, og i verste fall kan det ende med stalking. Hva ligger bak disse destruktive mellommenneskelige dynamikkene?ParanoidFør jeg snakker mer om sjalusiens psykologi, så skal jeg tilbake til vårt psykiske forsvar og se på mekanismen bak våre paranoide tendenser.Noen mener at paranoide mennesker ser verden i en ”finere oppløsning”. Dersom vi tar utgangspunkt i en psykodynamisk forståelse av paranoians vesen, blir det misvisende å tillegge den paranoide en skarpere sans for virkeligheten. Man vil heller si at den paranoide har en tendens til å oppleve sine indre emosjonelle konflikter utenfor seg selv. På sett og vis kan det forstås som indre konflikter iscenesatt på utsiden, og på den måten får individet en større avstand til vanskelige tanker, følelser og impulser. I denne episoden skal vi se litt nærmere på det paranoide sinnelag med ba

I denne episoden leser jeg introduksjonen til min bok om Selvfølelse fra 2016. I tiden fremover skal jeg lese ett kapittel i måneden, og dersom du er interessert i å få med deg hele boken som lydbok, blir den tilgjengelig, kapittel for kapittel, for alle Patreon-supportere av SinnSyn. Som kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg opprettet en Patreon-konto. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosjektet og dessuten bidra til at jeg kan prioritere det høyere. Jeg håper på bedre kvalitet og kvantitet på podcasten med deres hjelp. De av dere som kunne tenke dere å bidra, vil få

315.000 mennesker er deprimerte i Norge til enhver tid. Depresjon er et folkehelseproblem, men er det egentlig en sykdom? Nei - Depresjon er et signal fra vår bevissthet. Det er noe vi må lytte til og lære av. I en tidligere episode kunne du høre Erlend Waade og meg selv snakke om depresjon og terapi. Jeg er ikke så god til å stille spørsmål, men Erlend fikk heldigvis sagt en del om sine erfaringer. Han er en klok mann med mange meninger, og mange av disse meningene fikk han ikke formidlet på Teateret i Kristiansand. Jeg har dermed tatt meg den frihet og laget en liten bonus-episode med Erlends kloke ord. Erlend har nemlig en hjemmeside som heter himmel-jord.com. På denne siden tar han for seg mange interessante temaer. Blant annet skrev han et innlegg om åpenhet rundt psykiske helseplager i Fedrelandsvennen uken før vi hadde vårt arrangement på Teateret i Kristiansand (som du altså kunne høre i forrige episode). Dette var et svært godt innlegg, og jeg vil gjerne gjengi det i denne episoden - fordi

Det er duket for vår andre samtale om «smerte lidelse og mening». Vi hadde til hensikt å lage en «psykologisk påskespesial», og vi ville forsøke å forankre de eksistensielle og psykologiske problemstillingene i påskefortellingene i Bibelen. Som nevnt hadde vi booket teateret i Kristiansand, men Covid-19 stoppet oss. Erlend Waade og jeg tok likevel initiativ til å møtes med god distanse mellom oss. Vi hadde planlagt å snakke om de store fortellingene.Bak de kanoniske fortellingene i våre gamle visdomstradisjoner gjemmer det seg kanskje en større psykologisk dybde. Det er fellesmenneskelige fortellinger om hvordan det er å bli sviktet av sine nærmeste, møte døden, bære sin byrde, påta seg et stort ansvar, gå til grunne for deretter å komme tilbake til livet med ny innsikt.Kanskje kan påskens fortellinger si oss noe om viktigheten av å ofre seg for noe man tror på, selv om det kan innebære sivil ulydighet og store omkostninger?Og at budskapet noen ganger kan være større enn den som bærer det, og til og med forst

I en tidligere episode snakket jeg med Erlend Waade om smerte og lidelse, og jeg kom til å nevne et mareritt jeg har slitt med den siste tiden. Marerittet tolker jeg som en slags manifestasjon av den typen smerte vi opplever i dag i tilknytning til pandemien. I marerittet ble jeg jaget av ulver i et iskaldt skumringslandskap på fjellet. Det er ikke uvanlig å føle seg jaget og forfulgt i drømmer, men spørsmål er hva man har i helene. I drømmen forstod jeg at jeg kunne anstrenge meg for å holde ut litt til, men jeg forstod også at det kun var et spørsmål om tid før jeg ble innhentet. Jeg forsøkte å redde mine nærmeste, men også det virket umulig. På en måte var det som om hele menneskets eksistens stod for fall, og anstrengelse jeg gjorde for å holde avstand til ulvene, var håpløs. Det er lenge siden jeg har drømt så intenst og virkelig, og jeg tror det dreier seg om den pågjeldende situasjonen. Akkurat hva jeg drømte om, kan du høre mer om i påskespesialen her på SinnSyn, men problematikken er psykologisk inte

2. april 2020 hadde vi planlagt et arrangement på teateret i Kristiansand. Erlend Waade, Aud Sunde Smemo og meg selv skulle snakke om «Lidelse, smerte og mening». Dette arrangementet ble selvfølgelig avlyst på grunn av situasjonen med smittervern og Covid-19, men Erlend og jeg hadde likevel en prat om denne tematikken. Aud Sunde Smemo, som er sogneprest i den majestetiske Domkirken på Torvet i Kristiansand, måtte melde avbud og ble ikke med på opptaket. Planen var altså å snakke om sjelelig smerte, svik, forsoning,  ensomhet, meningsløshet, død og fordervelse, men også om evnen til å leve et reflektert og meningsfullt liv. Er smerte og lidelse et utelukkende onde, eller er det også en forutsetning for et meningsfullt liv? Det var spørsmålene vi hadde lyst til å reflektere over, og vi hadde planlagt å gjøre det i tråd med påsken og bibelens fortellinger om det som skjedde med Jesus. Det ble litt annerledes enn vi hadde tenkt, men vi hadde en fin prat på over to timer, og i denne episoden skal du få h