Store Spørsmål Til Frokost

I en tidligere episode snakket jeg med Erlend Waade om smerte og lidelse, og jeg kom til å nevne et mareritt jeg har slitt med den siste tiden. Marerittet tolker jeg som en slags manifestasjon av den typen smerte vi opplever i dag i tilknytning til pandemien. I marerittet ble jeg jaget av ulver i et iskaldt skumringslandskap på fjellet. Det er ikke uvanlig å føle seg jaget og forfulgt i drømmer, men spørsmål er hva man har i helene. I drømmen forstod jeg at jeg kunne anstrenge meg for å holde ut litt til, men jeg forstod også at det kun var et spørsmål om tid før jeg ble innhentet. Jeg forsøkte å redde mine nærmeste, men også det virket umulig. På en måte var det som om hele menneskets eksistens stod for fall, og anstrengelse jeg gjorde for å holde avstand til ulvene, var håpløs. Det er lenge siden jeg har drømt så intenst og virkelig, og jeg tror det dreier seg om den pågjeldende situasjonen. Akkurat hva jeg drømte om, kan du høre mer om i påskespesialen her på SinnSyn, men problematikken er psykologisk inte

2. april 2020 hadde vi planlagt et arrangement på teateret i Kristiansand. Erlend Waade, Aud Sunde Smemo og meg selv skulle snakke om «Lidelse, smerte og mening». Dette arrangementet ble selvfølgelig avlyst på grunn av situasjonen med smittervern og Covid-19, men Erlend og jeg hadde likevel en prat om denne tematikken. Aud Sunde Smemo, som er sogneprest i den majestetiske Domkirken på Torvet i Kristiansand, måtte melde avbud og ble ikke med på opptaket. Planen var altså å snakke om sjelelig smerte, svik, forsoning,  ensomhet, meningsløshet, død og fordervelse, men også om evnen til å leve et reflektert og meningsfullt liv. Er smerte og lidelse et utelukkende onde, eller er det også en forutsetning for et meningsfullt liv? Det var spørsmålene vi hadde lyst til å reflektere over, og vi hadde planlagt å gjøre det i tråd med påsken og bibelens fortellinger om det som skjedde med Jesus. Det ble litt annerledes enn vi hadde tenkt, men vi hadde en fin prat på over to timer, og i denne episoden skal du få h

Sosial distansering er en viktig overskriften på den pågående situasjonen med koronavirus. Min bekymring har vært knyttet til ensomhet, fordi jeg vet at isolasjon og fravær av andre mennesker er den faktoren som betyr aller mest med hensyn til menneskers psykiske helse. I denne episoden vil jeg tilbake til ensomhetens psykologi. Det blir mindre om Covid-19, og mer om hvordan man takler ensomhet generelt. Jeg vil forsøke å belyse ensomhet ved hjelp av et eksempel, og reflektere rundt de ulike variantene og opplevelsene av ensomhet.KilderMurphy, P.M., 1992. Loneliness Stress and Well being, Murphy PM, Routledge.Butler, Gillian and Hope, Tony, 1995. Manage Your Mind: The Mental Fitness Guide. Oxford University Press.Caudill, Margaret A., 2008. Managing Pain Before It Manages You. Guilford Press. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale

Torsdag 5. mars var jeg på Teateret i Kristiansand for å snakke med Erlend Waade. Han og jeg traff hverandre første gang i terapi ved poliklinikken for en del år siden. Jeg drev en psykoedukativ gruppe hvor Erlend dukket opp. Han slet med depresjoner. På det tidspunktet hadde han også vært innlagt ved døgnavsnittet som følge av dyp depresjon med psykotiske tilbøyeligheter. I dag er Erlend frisk, og vi har en viss kontakt fordi vi er interessert i mange av de samme spørsmålene. Han sitter i styret for Mental helse, og sammen arrangerte vi en kveld om depresjon og terapi. Det var terapeuten som skulle snakke med pasienten. I annonsen stod det følgende:Det er duket for en åpen samtale mellom pasienten og terapeuten. Hva er egentlig psykoterapi?Hvordan fungerer det?Kan man bli frisk av samtaler, elle må man ha medisiner og elektrosjokkbehandling?Noen hevder at samtaleterapi kan ha skadelige bivirkninger. Kan det være risikabelt å gå i terapi?PatreonSom kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg oppre

Hvor mye av livet kan eksporters til en digital plattform? Kan vi ha et sosialt liv når vi aktivt går inn for sosial distansering? Overskriften på denne episoden stjal jeg fra en svært kreativ, abstrakt og intuitivt tenkende ekstrovert kamerat som heter Petter Møllenberg. Hvorfor jeg har denne overskriften, vil du forstå senere i episoden.Ensom og bekymretDe som sitter alene i dag, uten noen som kan være med å lufte tanker, risikerer å bli sittende i uro og bekymring for Koronaviruset som feier over verden. De er prisgitt nyhetssendingene de velger å følge, og personlig opplever jeg at min dagsform i høy grad er påvirket av hvilke nyheter jeg har lest om morgen. Skroller jeg gjennom de mest skrekkinnvarslende overskriftene med de mest makabre bildene, går jeg gjennom dagen med en klo i brystet. Klok av skade, har jeg begynt å lese nyheter kun to ganger om dagen. På den måten holder jeg meg oppdatert, men lar meg ikke lure inn i en spiral av fristende overskrifter som mater min uro og ansporer meg til å l

Isolasjon og ensomhet er de viktigste ingrediensene i psykiske plager. Nå oppfordres vi til sosial distansering og står sammen på avstand. Det er en merkelig og utfordrende situasjon på mange måter.Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden. Ensomhet er et stort og viktig tema. Jeg har snakket om det i episode 87 og 88, men nå skal jeg snakke om det igjen. Som vanlig skal det handle mye om ensomhetens vesen generelt, men også denne gangen er det åpenbart at koronavirus, karantene, isolasjon og sosial distansering pirker så dypt i vår eksistensielle sårbarhet at jeg blir nødt til å fokusere litt på det også. Eksistensfilosofer påstår at de fleste menneskelige problemer kan spores tilbake til vår frykt for ensomhet, død og meningsløshet. Koronaviruset angriper luftveiene våre, men dert angriper vitterlig også våre grunnleggende eksistensvilkår, noe som igjen skrur opp temperaturen for u

Dersom pulsklokkene våre signaliserer med stress-varsling etter ukesvis i frykt for koronavirus, må vi justere oss. Covid-19 skal vi ta på alvor, men vi må ned på hvilepuls innimellom.  En fobi kan være knyttet til en spesifikk hendelse tidligere i livet, den kan gå i arv fra foreldre eller være den synlige siden av et problem som stikker dypere og knytter seg til selvfølelse eller eksistensielle dilemmaer.En fobi er en intens frykt for noe som i realiteten utgjør liten eller ingen fare. De fleste med fobier innser at frykten er irrasjonell, men likevel klarer de ikke å kontrollere følelsene. For å skape mer kontroll og dempe unødvendig frykt, kan det hjelpe oss å forstå våre reaksjoner på en ”dypere måte”. I denne episoden dykker jeg ned i fobienes psykologi. Som vanlig er hensikten å lage en episode som er relevant i lang tid, men også denne gangen vil jeg relatere det litt til den pågående koronavirus-problematikken. Fobier og angst handler stort sett om frykt som er overdreven, sett i forhold ti

Langvarig stress fører til at man mister sin indre drivkraft. Man mister kontakten meg egne behov, og deretter oppleves alt som tungt og kjedelig. Neste skritt er utbrenthet på vei mot en ”indre død”. Kjedsomhet kan være energi som ikke får utløp. Dagens episode skal handle om kjedsomheten psykologi. Jeg mener det er et interessant og viktig hverdagspsykologisk tema, og kanskje er det ekstra viktig i disse dager hvor de fleste av oss er mer hjemme enn vanlig. Tilbudet vi er vant til i forhold til ulike aktiviteter er stengt. Skole, barnehager og utdanningsinstitusjoner er lukket. De fleste arrangementer og kulturtilbud er avlyst. Vi kan ikke forlate landet med mindre det er tvingende nødvendig, og vi oppfordres til å holde oss isolert hjemme md nærmeste familie. Koronaviruset byr på problemer for alle. Det fører til stress, usikkerhet, tap av inntekt og fare for eget liv dersom man befinner seg i en utsatt gruppe. Vi er i en vanskelig situasjon, men vi må håndtere dette i et slags «fellesskap med avstand» der

Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik "ensomhet" forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing.Noen føler seg aldri i takt med sine omgivelser. Det er som om andre alltid spiller en melodi som aldri er helt i samme toneart og tempo som ens egen. Disse menneskene føler seg ofte utenfor i de fleste mellommenneskelige situasjoner, og de kan lett få en følelse av å være ensomme blant mennesker. Dagens tema er psykologien bak følelsen av utenforskap eller annerledeshet. Jeg vil ikke fokusere på hvordan det er å komme til et nytt land eller integrere seg i en ny kultur, men snarere tematisere den mer subtile følelsen av å føle seg på siden av ethvert fellesskap.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hve

Koronaviruset berører oss alle. Det er ikke unaturlig å reagere med frykt, men det kan være direkte uhensiktsmessig å reagere med panikk og hysteri. Her er psykologens beste tips for å håndtere fryktet knyttet til Covid-19.Frykt er en finurlig størrelse. Den sørger for at vi monitorerer for farer og overlever, men for mye frykt kan aktivere oss på en destruktiv måte. Vi står nå ovenfor en krise som krever handlekraft, omtanke og selvdisiplin. Dette er noe jeg tror vi kan få til, men ikke dersom vi overveldes av frykt på grensen til panikk. I alt for høy beredskap kobler vi ut den mer rasjonelle og reflekterende delen av hjernen, noe som gjør at vi kan handle overilt (for eksempel hamstre), bli selvsentrerte og grave oss ned i et hull av angst. Det er lurt å være litt bekymret for den pågående krisen, det er lurt å ha stor omtanke for våre medmennesker, men det er ikke lurt å smøre angst og uro ut over hver dag. Dersom vi mister nattesøvnen som følge av Covid-19-panikk, kan det være lurt å ta noen grep. I denn

Vi kaller det ondskap når mennesker begår ugjerninger mot andre uten empati eller omtanke for konsekvensene. Hva er egentlig ondskap i et psykologisk perspektiv?Marte Klausen er journalist i dagbladet, og hun ringer meg for å diskutere verdens verste forbrytere. Hun skal lage en sak om de farligste forbryterne i mordene tid. Vi diskuterer dette i et kvarters tid, noe som kun blir å skrape i overflaten på et såpass komplisert tema. Hvordan kan vi forstå mennesker som bryter samfunnets lover og regler på bestialsk vis? Hvordan kan vi forstå mennesker som gjør skade på andre uten å bry seg? Det er altså det litt uhyggelige tema for denne episode. I første segment skal du få høre samtalen jeg hadde med Marte Klausen, og deretter skal jeg drøfte «ondskapes psykologi» fra litt ulike vinklinger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestud

Jeg vil undersøker hvordan angst, stress og frykt driver forbrukermarkedet. Alt fra bilforsikring til treningsprogram, fra antioksidanter til coronavirus selges med en viss appell til menneskers bekymring. Evolusjonsmessig sett lønner det seg å være på vakt. Hvis vi tar for lett på trusler, kan vi stryke med. Hvis vi  legger merke til en bevegelse i pereferien, er det bedre å anta at det er en sulten løve enn en busk som blafrer i vinden. Dermed reagerer vi med alarmberedskap for sikkerhetsskyld. Når et nytt influejsavirus dukker opp, er det heller ikke helt unaturlig at vi reagerer med en viss bekymring og panikk, men det finnes også en del faktorer som potensielt sett fyrer opp våre fryktreaksjoner til et unødvendig høyt nivå. Vi er opptatt av farer, og forbrukersamfunnet konkurrerer om vår oppmerksomhet. I så henseende er det lurt å lokke oss med trusler i passe prosjoner.I denne posten vil jeg også benytte anledningen til å rette en enormt stor TAKK til alle dere som har blitt Patreon-suppo

Jeg vet ikke hva jeg skal føle eller tenke om coronaviruset. Det virker som om jeg kan velge min egen holdning til dette viruset. Jeg har lest at det er farlig på linje med en mild influensa, og jeg leser at det er alvorlig og dødelig. Når jeg er presset, stresset og mangler kontroll på tilværelsen, opplever jeg korona-viruset som en stor trussel. Når jeg er mer i balanse og føler kontroll, har jeg et ubekymret forhold til både virus, munnbind og kinesere. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere, og det oppleves vanskelig å reagere balansert på en måte som står i stil med de faktiske forholdene. På helsenorge leser jeg følgende om coronaviruset:Et hittil ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av lungebetennelse. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.Det nye viruset har nå fått navnet SARS-CoV-2, og kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. I mange tilfeller

Hjernen er som en komplisert muskel. Den må trenes og holdes vedlike for å fungere optimalt, akkurat som resten av kroppen. Men hvordan trener man hodet?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Dette blir en kort introduksjon til serien om øvelser som kan styrke våre mentale evner. Denne episoden er tilgjengelig for alle, men de påfølgende episoden vil fortrinnsvis publiseres for Patreon-supportere. Denne episoden skal kort sagt handle om mental trening, og hvilke synspunkter jeg har på det. Når vi tre

Samvittighet er en viktig følelse som regulerer oss moralsk sett, men noen sliter med alt for mye dårlig samvittighet. Det kan føre til såkalt samvittighetsangst.Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. I dagens episode skal jeg se på skyldfølelsens psykologi. I siste del skal jeg også nevne en variant av kronisk skyldfølelse som jeg selv opplever hver dag, og i stigende grad. Det kalles for økologisk sorg, og det handler om at måten jeg har levd på har bidratt til å ødelegge planeten. I alle fall kunne jeg gjort mer for miljøet, og nå har jeg tre barn som kanskje blir hjemløse på en langt mer alvorlig måte enn vi noensinne har sett.KilderCullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug.Bli medlem av Sinnsyns mentale helsestudioMed denne episoden har jeg også åpnet for medlemskap i SinnSyns mentale helsestudio.Du kan nå bli en del av SinnSyn og bid

Bli medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.SelvutslettelseSelvutslettelse kan bli et negativt livsmønster som medfører at vi undergraver egne behov for å tilfredsstille andre. Man setter ikke grenser for seg selv, blir utnyttet, føler seg usikker og sliter med å ta valg. I denne episoden skal jeg se på mennesker som mangler eller undergraver egne behov til fordel for å tekkes andre. Det kan virke som en raus og altruistisk holdning til livet, hvor man fremstår som en person blottet for egoisme, men ofte er det motsatt. Mennesker som hele tiden prioriterer andre fremfor seg selv, er ikke nødvendigvis reinkarnasjoner av Jesus, men snarere usikre på seg selv og mest opptatt av at andre skal like dem eller ikke avvise dem. Derfor en denne formen for selvoppofrelse ikke en prisverdig posisjon, men snarere tegn på et slags psykisk underskudd. I følge professor og forsker ved universitetet i Houston, Brené Bro

Denne gangen har jeg snakket med en journalist fra Hjemmet. Hun heter Kari Byklum og skriver en sak om mørketiden og vinterdepresjon. Hun ønsker seg først og fremst en del tips til hvordan man på best mulig måte kan komme seg gjennom den mørke sesongen med sin psykiske helse i behold. Jeg forsøker å svare så godt jeg kan. Denne samtalen får du i andre del av denne episoden. I første del skal jeg kort gjengi hva psykologien mener å vite om fenomenet som kalles for vinterdepresjon.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. KildeInnledningen til dagens episode er hentet fra følgende artikkel. Her finner du også referansene til d

Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder fra filosofifestivalen i Kragerø i 2019 som handlet om «Lykke». Her kommer den siste episoden fra denne festivalen, og den er hentet fra et opptrinn jeg var særdeles uforberedt på. Det var lørdag kveld i Kragerø og jeg skulle holde et kort, humoristisk innlegg om «Lykke» før man startet en besynderlig event som kalles «filosofisport». Før jeg skulle på scenen snakket jeg med en av filosofifestivalens trofaste arrangører, nemlig Arne-Fred Solbekk. Han va

Blir man mer aggressiv av å spille voldelige dataspill? Blir vi avhengige av gaming? Er det egentlig grunn til bekymring? Tja... Dette er i alle fall tema for denne episoden av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Maria Kalvehagen er journalist i Agderposten. Hun ringer meg for å diskutere sammenhengen mellom aggresjon og voldelige dataspill. Dette er et felt jeg egentlig ikke vet nok om, men jeg har lest en del forskning på området, og jeg møter daglig mennesker som på sett og vis har satt seg fast foran skjer

Du kan holde på ditt, kverulere og vinne diskusjoner, men hva er gevinsten? Ofte ender du opp med en ubrukelig seier, et dårlig rykte og en ødelagt relasjon. Er det verdt det?Dette blir en ny kort «mellom-episode» av SinnSyn, og jeg har drevet med dette et par uker nå. Tror ikke det blir «små-episoder» hver torsdag, men så sant jeg har anledning vil jeg legge ut korte tips utenom den faste publiseringsdagen hver mandag. I dag skal det handle om et viktig valg: Nemlig valget mellom å ha rett og gode relasjoner.Still deg selv følgende spørsmål: Vil jeg ha rett eller være lykkelig? Vil jeg vinne diskusjonen eller opprettholde en god relasjon? Kanskje bruker vi for mye energi på å forsvare våre meninger, synspunkter og holdninger på bekostning av andres. I gode relasjoner konkurrerer man ikke om hvem som har rett og hvem som tar feil, men fokuserer på å lytte åpent til hverandre.Denne episoden her hentet fra en artikkel på Psykolog.com:Vil du ha rett, eller gode relasjoner?Bli medlem av SinnSyns Mentale Helsestud